- Vi kan bli handlingslammet!

 
- Vi kan bli handlingslammet!Ivrig diskusjon om veien videre for norsk vannbransje under fagtreffet til Norsk Vann i dag. Fra venstre: Direktør i Hias IKS og nestleder i Norsk Vanns styre, Morten Finborud, lederen for kunderservice i Vann- og avløpsetaten i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal, daglig leder i rådgiverselskapet Kinei AS, May Rostad, og rådgiver i Norsk Vann, Arnhild Krogh.
NORSK VANN FAGTREFF: - Oppgavene er så formidable at vi kan bli handlingslammet, sier lederen for kundeservice i Vann- og avløpsetaten i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal. Han sikter til at deler av det norske ledningsnettet er i forfall.

Tekst og foto: Odd Borgestrand

Norsk Vann reagerer positivt på Folkehelseinstituttets fokus på gammelt ledningsnett, og at mennesker med dårlig immunforsvar kan bli alvorlig syke av infisert drikkevann. Konstituert direktør i Norsk Vann, Yngve Wold, mener Folkehelseinstituttet ikke har gjort noe forsøk på å dramatisere, men å påpeke et faktum, nemlig at deler av norsk ledningsnett er i forfall.

Les saken Frykter alvorlig magesjuke på grunn av gamel vannrør 

 - Vi er alle klar over investeringsbehovet, men det store spørsmålet er hva vi gjør med det, sier lederen for kunderservice i Vann- og avløpsetaten i Tromsø kommune, Arne Christian Vangdal, til Byggfakta.  Han er én av 160 deltakere på Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen denne uka.  - Her trenger vi noen som virkelig henger over oss både med pisk og gulrøtter. Nå er vi i ferd med å bevege oss inn i en situasjon der oppgavene er så formidable at vi blir handlingslammet. Derfor må vi få en ny sektorlov på plass og ett departement som har det overordnede ansvaret, sier han.

Store utfordringer

 - Vi ser at det er en stor utfordring med innlekkasje av kloakkvann i vannledninger i forbindelse med undertrykk og ledningsbrudd. Det er viktig å få fram at norske kommuner har en beredskapsrutine for hvordan trykkløshet skal løses i forbindelse med reparasjoner på vannledningsnettet.

Ved uønskede hendelser i form av ledningsbrudd vil det oppstå undertrykk, og da er det viktig å få ordnet opp i dette så raskt som mulig. Kommunene har også rutiner for publikumsvarsling dersom de ser at det er en risiko-situasjon. Dette er en del av kommunenes ansvar i henhold til drikkevannsforskrift og leveringskrav, understreker Wold.

Folk flest godt fornøyd

Nylig avgått direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen, benyttet sine siste arbeidsdager til å forfatte en kronikk der hun slo fast at kvaliteten på vann- og avløpstjenestene har blitt stadig bedre med årene.

Hun kunne fortelle at 92 prosent av innbyggerne er godt fornøyde med vann- og avløpstjenestene de mottar. Dette ifølge en Sentio-undersøkelse utført for Norsk Vann. Syv prosent er verken fornøyde eller misfornøyde, mens kun èn prosent av befolkningen svarer at de er misfornøyde med tjenestene.   

Wold mener likevel det er fint at Folkehelseinstituttet påpeker faren for sykdom ved å drikke vann rett fra krana.

Ledningsbrudd hver eneste dag

Arne Christian Vangdal mener også det er positivt at Folkehelseinstituttet kommer med dette utspillet.

 - Brudd på ledningsnett skjer hver eneste dag flere steder rundt om i landet, og da oppstår faren for innlekking av kloakk i drikkevannet.  Det er helt sikkert noen som blir syk som følge av slike lekkasjer. Noen drikker dårlig drikkevann hver dag og venner seg til dette, mens noen har svakere immunsystem og blir syk av vannet de drikker. Vi har rutiner for å løse disse utfordringene, og det er viktig at ledningseierne da følger de rutinene, understeker Vangdal, med lang fartstid i norsk vannbransje.

Når Folkehelseinstituttet henviser til offisielle rapporter som tilsier 3.800 tilfeller av ledningsbrudd og lekkasjer i 2016, mener Vangdal at dette tallet er alt for lavt.

 - Her er det store mørketall ute og går. Hovedutfordringen er jo at vi ikke vet nøyaktig tilstanden på ledningsnettet vårt, sier han.

Yngve Wold opplyser at enkelthendelser i ledningsnettet ikke rapporteres spesifikt, men lekkasjeandel på vann og innlekking fra avløp rapporteres jevnlig gjennom både Kostra og BedreVANN, slik at man får et bilde av lekkasjeandel og utskiftningsgrad i den enkelte kommune.

Kritisk infrastruktur

Vangdal sammenligner ledningsnettet med veinettet i Norge. Til sammen er dette en viktig del av kritisk infrastruktur.

 - I hovedsak holder veiene meget god standard, men der det har oppstått et hull i veibanen, der er veien dårlig. Slik er det også med ledningsnettet. Det skjer ulykker på norske veier, og det kan skje uhell også på norsk ledningsnett. Vi investerer i nye veier og vi investerer i fornyelse av ledningsnettet. De neste 20 årene er behovet på 240 milliarder kroner bare på ledningsnett. Dette er et budskap alle i bransjen og alle norske politikere nå må ha fått med seg, mener Wold og Vangdal.

Bransjen må fornye seg

Direktør i Hias IKS og nestleder i Norsk Vanns styre, Morten Finborud, er ikke overrasket over at enkelte kan bli syke av å drikke forurenset vann.

 - Med en innlekkingsprosent på 40 har vi store utfordringer, innrømmer han.  

 - Våre danske naboer kan ikke overstige lekkasjeprosent høyere enn 10 før de blir ilagt en bot. Topografien i Norge og Danmark er vidt forskjellig, men det er ingen tvil om at vi må øke innsatsen på ledningsfornyelse betydelig.

Høy fornyingstakt

 - Folkehelseinstitutt, Helsedirektorat og Mattilsyn ønsker en fornyingstakt på to prosent, og da må vi også se svært nøye på hvordan vår sektor er organisert.  I dag har vi ingen modell som totalt sett er bærekraftig. I Norsk Vanns strategiplan fram mot 2022 er et av hovedmålene at vi skal stimulere til økt effektivitet og gjennomføringsevne i vannbransjen. Trolig betyr det større enheter og utjevningsmodeller, slik de har i Skottland, dersom vi skal forsyne alle deler av landet med nok og godt vann.

I dag har norsk vannbransje ulik praksis og tilnærming rundt et felles lovverk og EUs vanndirektiv. Derfor er det mye ulik kvalitet rundt om i landet både når det gjelder vann og avløp. Personlig mener jeg bransjen gjennom alternativ organisering og ved å ha et sterkere fokus på innovasjon og utvikling kan gjøre betydelige framskritt selv. Vi må ta i bruk smartere teknologi samarbeide bedre på tvers av etater og kommunegrenser. På avløpssiden kan vi utnytte ressursene langt bedre også hente inn betydelige inntekter som vi kan bruke til videre utvikling, mener Finborud.

Kompetanse, kapasitet og kapital for å lykkes med innovasjon er et av hovedtemaene under Norsk Vanns fagtreff på Gardermoen denne uka.  Byggfakta følger konferansen.

 

 

 

 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår