- Tak skal ikke være lagringsplass

 
- Tak skal ikke være lagringsplassBildet: - Min mening er at regelverket rundt garantier på bygg er altfor «snille», når det kommer til entreprenøren. Foto: Bjørn Laberg
Håndverksslurv, mellomlagring og mangel på tverrfaglig respekt ute på byggeplassene, er faktorer som til sammen, eller hver for seg, kan gi skader på takbelegget, mener teknisk direktør i BMI Norge / IcopalTak, Vidar Jacklin.

Av Bjørn Laberg

- I byregioner, og særlig Oslo, er det ofte knapt med lagringsmuligheter på byggeplasser, og da tyr man dessverre gjerne til takflatene. Det er en kjempeutfordring for oss som leverer takbelegg. Rett nok dimensjonerer man for snølast på 450 kg per kvadratmeter. Men snø som bygger seg forsiktig opp i volum og vekt, kan ikke sammenlignes med å mellomlagre en tilsvarende tung container på et flatt tak. En container på smale stålmeier gir en helt annen belastning på takbelegget, selv om konstruksjonen teoretisk skal tåle det, understreker Jacklin.

Fristende med mellomlagring på tak
Han mener det ofte er bekvemmelighetshensyn og tidspress som ligger bak.
- Man sperrer jo av bygater for å få lov til å kjøre inn med kran, og heise inn materialer. Da blir det dessverre mer fristende å mellomlagre på tak, enn å ta bryderiet med samme seansen en gang til, leie kran, søke politiet om tillatelse til gatesperring, sier Jacklin til Byggfakta.
Med en liten mannsalder i bransjen, har han sett en uheldig utvikling ute på byggeplassene de senere årene, og som kan gå ut over kvaliteten på takjobben.

For mye slurv
- Tidlig i byggeperioden er det alltid mange håndverkere fra flere fagområder inne. Da kan nylagt takbelegg få tøff medfart. Eksempelvis har en blikkenslager jobbet på taket, hvor sylskarpe «metallhalvmåner» fra nibbleren (kutteverktøy for metall) ligger strødd rundt om, og i verste fall kan tråkkes gjennom takbelegget. I tillegg ser vi mye slurv, hvor planker og materialer med spiker i slenger omkring på tak, eller at belegget utsettes for trykk- eller kuttskader, som følge av uvøren bruk av stillaser og stiger, sier han.
Han mener respekten for andres håndverk så avgjort er på vikende front.
- Satt litt på spissen, hadde man for 40 år siden blitt jagd bort fra byggeplassen, dersom man hadde utvist denne mangel på respekt for andres fagområder, som vi i økende grad ser i dag. Beklageligvis er det etablert en «først meg – så meg selv-holdning» i dagens samfunn, som også speiles ute på byggeplassene. Det synes jeg lite om, sier Jacklin.

Uforutsett vindbelastning
Han understreker at det selvsagt ikke bare er andre faggrupper som har skyld i skader på takbelegg i byggeperioden.
-Taktekkere som slurver med utførelsen på sveiser og skal «spare» på festemidler kan også forekomme, selv om det ikke er noe vi ser særlig ofte, sier han.
Med dagens økende mengde ekstremvær, er risikoen for vindskader økende. 
- Vi har hatt tilfeller med prosjekt, der det i ettertid er gjort arrondering av terreng og skogen rundt bygget ble hugget, noe som forandret forutsetningen for vindlastberegningen som var utført, med påfølgende skade på taket. Men på generell basis skal dette normalt ikke være noe problem for dagens takbelegg, understreker han.

Pris trumfer det meste
Tradisjonsrike merkenavn som Decra, Icopal og Zanda er nå eid av BMI Group. Produktene beholder sine merkenavn, men selskapet skal profileres over hele Europa som BMI. En viktig del av markedsføringen er likevel jobben som gjøres opp mot det beskrivende ledd.
- Per i dag har bedriften vår tre ansatte som jobber opp mot rådgiverbransje, arkitekter, samt store utbyggere og boligutviklere. Men uansett hvordan man snur og vender på det, er det pris som ofte blir avgjørende. Å kunne synliggjøre at en takløsning, som kanskje koster 50% mer, men som over tid er blir det beste og rimeligste alternativet, er ikke alltid så lett å få gehør for. Det stiller krav til bygnings- og produktkompetanse hos de nevnte rådgiverne og arkitektene, men pris er ofte det som blir utslagsgivende, sier Jacklin.

Estetikk på taket
Et annet moment Jacklin trekker inn i denne sammenheng, er garantiordningene det opereres med.
- Min mening er at regelverket rundt garantier på bygg er altfor «snille», når det kommer til entreprenøren. Entreprenøren står ansvarlig for bygget i bare fem år. Det mener vi kan være en økonomisk driver for en del valg av produkter og løsninger, tak inkludert.
- På flate tak er det dessuten min generelle oppfatning at vi kanskje bytter taktekking for ofte. Disse er gjerne laget av materialer som kanskje ikke står seg like godt, rent estetisk. De ser nødvendigvis ikke så pene ut etter x antall år, vær og vind, tidens tann, men de fungerer som de skal og er tette.
Likevel velger kunden å legge nytt belegg. Kort sagt har gode takprodukter mye lenger levetid enn vi klarer å bevise overfor kundene, siden de velger å legge nytt, før det strengt tatt er nødvendig.
Men et avgjørende moment er at det utføres årlige inspeksjoner og vedlikehold av taket slik at byggeier ikke får noen overraskelser.
- Estetikk er visst kommet for å bli, smiler Vidar Jacklin.

Om BMI Group
BMI Group er Europas største produsent av systemer til flate og skrå tak. Selskapet ble etablert ved en sammenslåing av Braas Monier og Icopal. Selskapet har drift i over 40 land, 130 fabrikker og produksjonsanlegg, 9600 ansatte og en årlig omsetning på over 18,4 milliarder NOK. Konsernets eiere Standard Industries eier også GAF som er Nord-Amerikas ledende produsent av tak- og vanntettingsløsninger. I Norge er BMI mest kjent for merkevarene Icopal og Zanda.

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår