Studentbygg i massivtre: – Veldig godt inneklima!

 
Studentbygg i massivtre:   – Veldig godt inneklima!Studentene Ine Malen Stock og Truls Gunnerød flyttet inn i det nye trebygget i august og er veldig fornøyde. - Det er veldig fint her, du merker at bygget puster, sier Ine. Se videointervju i artikkelen.
AKTUELLE PROSJEKTER: I august i år kunne studenter flytte inn i totalt 156 leiligheter i det nye bygget i krysslaminert tre til Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge. Bygget på Bakkenteigen er kledd med malmfuru og har passivhus-standard.

Tekst og foto: Therese Alne Bolin

Veidekke har vært entreprenør på prosjektet, og som i de andre prosjektene de har hatt med trehus, har de fått mange positive tilbakemeldinger fra sine arbeidere under byggeprosessen når de fikk jobbe med tre i stedet for betong.

- Vi har fått tilbakemeldinger på at folk har sluttet å bruke paracet etter at de begynte å jobbe med tre. Og for oss som har en 3-4000 ansatte på jobb, så er helseaspektet viktig, sier anleggsleder i Veidekke, Håvard Kristiansen.

Berømmer inneklimaet

Studentene har allerede merket seg det gode inneklimaet. Ine Malen Stock (24) har bodd i én av de andre studentbyggene tidligere, Omega, og mener at inneklimaet i dette nye bygget i tre er bedre.

 - Jeg føler at det er mye bedre klima her enn på Omega. Der har det veldig lett for å bli tett og varmt og du våkner opp og må løpe i dusjen, egentlig. Helhetsinntrykket er at det er veldig fint her, du merker at bygget puster. Ellers er det veldig bra utsikt. Men gulvet er nok litt sånn at det kan bli veldig lytt inn til leilighetene. Men foruten det så er vi veldig fornøyde vi som bor i den delen her, sier hun.

Også Truls Gunnerød (27) er kjempefornøyd, både med materialene og med utsikten i det nye bygget.

- Jeg har nå bodd i en kjellerleilighet nesten hele mitt liv før jeg flyttet hit, og jeg merker det veldig på inneklima. Det er veldig god luft, og selv om vi har glemt å vaske opp dagen før, så lukter det godt, smiler han. Han bor i én av parleilighetene sammen med kjæresten sin og trives godt.

- Vi har ikke problemer med å finne plass til ting og tang, så det er veldig god utnyttelse av plassen her, sier han.

Som en støyskjerm: Det nye bygget ligger inne i en etablert campus-struktur på høyskoleområdet, og inneholder kontor- og møtelokaler på bakkeplan,

undervisningsarealer i andre etasje og studentboliger fra tredje til sjette etasje.

Byggets er plassert på tomten slik at det oppstår et støyskjermet og solrikt uteoppholdsareal mot vest. Hovedkonstruksjonen er i betong og stål fra kjeller t.o.m. andre etasje, og massivtre fra tredje og opp. Bygget er på ca. 9000 m2 BTA og holder passivhusnivå.

Viktig med god planlegging

God planlegging før selve byggingen starter er avgjørende når en bygger bygg i KL-tre, mener Christian Berg fra Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge (SSN).  

 - Mye av arbeidet må gjøres før byggingen starter, derfor er planleggingen så viktig. I dette prosjektet fungerte også samarbeidet med Veidekke veldig bra, forteller Berg.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge har tilsvarende prosjekter KL-tre i Hønefoss, Kongsberg, Drammen, Porsgrunn, Bø og Seljord.

- I dag er 78 prosent av alle studentboliger som er under bygging eller planlegging i massivtre, forteller han. Det er mange grunner til det.

Alle flater i tre: Detalj fra trappegangen.

Fordeler med massivtre:

  • Byggetid: Med massivtre er mye av jobben gjort før du begynner byggingen.
  • Vekt og fundamentering: Lav vekt betyr forenklet fundamentering.
  • Svært presist (elementer med null avvik).
  • Miljø- og klimaprofil: Treet binder CO2 og er fornybart.
  • Økonomi: Ved god planlegging vil det ikke være stor forskjell på tre og betong. I følge Veidekke er betong gjennomsnittlig ca. 1 prosent billigere, men det framheves at det er viktig å tenke helhetlig.

På minussiden er lyden det som framheves mest, i tillegg er brannaspektet noe som krever ekstra oppmerksomhet.

  • Det er veldig mye tiltak i et trebygg for å dempe lyd, forteller Håvard Kristiansen i Veidekke.

På full fart inn

Massivtre, eller mer presist krysslaminert tre (KL-tre), er på full fart inn i norske byggeprosjekter. Fram til nå er disse byggevarene importert, i første rekke fra Østerrike, men det er nok ikke lenge før vi vil få produsert helnorsk KL-tre i Norge. Det er mange fordeler ved å bygge i tre. Klimamessig er det mange fordeler, og nye studier dokumenterer at man kan redusere klimagassutslipp med opptil 85 prosent ved å bygge høyhus med bærekonstruksjon i tre i stedet for i stål og betong.

Byggsektoren har et betydelig klimafotavtrykk. Potensialet for å bidra til reduserte klimagassutslipp er dermed tilsvarende stort. Dette gjelder både i valg av byggematerialer, i byggeprosessen og driftsperioden for bygget. Offentlige byggeiere realiserer nå stadig flere bygg med et sterkt redusert klimafotavtrykk. Å bruke krysslaminerte byggeelementer er et viktig bidrag i dette. Flere byggeiere forsøker også å gjennomføre prosjektene med fossilfrie byggeplasser.

FAKTA

Bakkenteigen, studenthybler i Horten

Verdi:    250-300 millioner kroner

Byggestart:        juni 2017

 Ferdig:                juli 2018

Entr. form:         Totalentreprise

 Huskropper:     1

 Boenhet:           158

 Etasjer under bakken:   1

 Etasjer:               6

Tiltakshaver: Studentsamskipnaden I Sørøst-Norge

Totalentreprenør: Veidekke Entreprenør AS

RI Reguleringsplan: Code Illustrated Future AS

Arkitekt forprosjekt: Code Illustrated Future AS

 

Jobber du mot prosjektmarkedet og ønsker å komme tidlig inn i prosjektene?

Byggfakta kartlegger alle byggeprosjekter i Norge og viser resultatene via tjenesten Byggfakta Live.

Les rapporten om Norges største entreprenører her:

 

 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår