Statsbudsjettet 2021

 
Statsbudsjettet 2021
BRANSJEKOMMENTAR: Da regjeringen i dag la frem forslaget til statsbudsjett for 2021 er økonomien fortsatt preget av krise grunnet koronaepidemi og oljeprisfall.

Av Bård Folke Fredriksen og Christian Frengstad Bjerknes

Heldigvis går det bedre nå enn mange fryktet i vår, også for boligbyggingen. Ledigheten forblir etter norske forhold høy, men lavere enn det så ut til for seks måneder siden. Regjeringen venter en solid vekst på 4,4 prosent i 2021.

Derfor er vår konklusjon av statsbudsjettet: «Overraskende stram, men fornuftig pengebruk»

Hadde noen spurt meg høsten 2019 hadde jeg aldri i verden sett for meg «overraskende stramt» som kommentar på et norsk statsbudsjett. Hvilken forskjell ett år utgjør!

Regjeringen legger opp til å bruke 313 milliarder av oljepengene neste år. Det betyr faktisk at de holder seg akkurat på handlingsregelen. Det er naturligvis fortsatt en betydelig sum, men i den nåværende situasjon med høy arbeidsledighet hadde jeg trodd regjeringen ville bruke mer av handlingsrommet i oljefondet.

Etter økonomiske kriser diskuteres det ofte hvorvidt det blir en rask V-formet oppgang eller en mer langdryg U-formet oppgang. Koronakrisens lunefulle natur har ført til at dette mer og mer ligner en K-formet oppgang. Noen deler av økonomien kommer raskt tilbake, mens andre deler fortsatt sliter kraftig.

Byggenæringen er imidlertid blant næringene som ser ut til å klare seg ok, men uten direkte drahjelp fra statsbudsjettet. Salget av nye boliger ble riktignok hardt rammet på vårparten, men positiv utvikling i norsk økonomi generelt – og i bruktboligmarkedet spesielt – bidrar til at både Norges Bank og Regjeringen forventer at boliginvesteringene igjen tiltar i 2021.

Det er også verdt å merke seg at Norges Bank i september la til grunn at oljepengebruken ville ligge over det nivået regjeringen nå foreslår. Vi skal derfor ikke seg bort ifra at regjeringen tar høyde for at forhandlingene i Stortinget presser oljepengebruken noe opp.

Stram finanspolitikk kan være et argument for at Norges Bank fortsatt holder renten lav. Lav rente stimulerer som kjent boligmarkedet.  Lavere ledighet enn fryktet og regjeringens forventning om høyere økonomisk vekst, gir mange god kjøpekraft. God etterspørselen etter gamle og nye boliger borger for bygging av nye boliger.

NBBLs hovedkommentar til statsbudsjettet er at flere grupper burde fått mulighet for startlån. Mange unge kan i praksis ikke kjøpe egen bolig fordi boliglånsforskriften krever 15% egenkapital. Boliglånsforskriften har dempet prisveksten, men har en sosial slagside for de som ikke får hjelp fra foreldrene. NBBL er imidlertid fornøyd med at flere barnefamilier med svak økonomi nå få startlån og at utlånet øker. Andre grupper enn bare de med varig svak økonomi burde også få startlån når kravet til egenkapital er så høyt.

Lånerammen for Husbanken i 2021 er om lag én milliarder lavere enn det reviderte budsjettet som følge av koronakrisen. 

NBBL er glad for at muligheten til å spare BSU målerettes til de som ennå ikke har kjøpt sin første bolig, slik vi tidligere har foreslått. Men det årlige sparebeløpet burde vært økt mer enn kroner 2.500,- for å gjøre sparing til egenkapital realistisk.

På skatte- og avgiftssiden er endringene beskjedne for boliger. Den andelen av boligformue det lignes formueskatt av foreslås økt fra 25% til 50% når boligverdien overstiger 15 millioner. Dette dreier seg om primærboliger. Og kommunenes maksimale grense for eiendomsskatt reduseres fra 5 til 4 promille. Regjeringen har ikke varslet noen endringer i dokumentavgiften som vil likebehandle prosjekter som gjenbruker bygg med de som rives. Dette følger vi opp i Stortinget.

Fra NBBLs side har vi også vært opptatt av å øke Enovas engasjement for boliger, og hvordan målet om energisparing i bygg med 10TWh innen 2030 skal kunne skje. Det nevnes i statsbudsjettet ingen endringer på disse punktene til tross for at norske husholdninger betaler vesentlig mer inn til Enova-fondet enn det som gis tilbake i form av tilskudd til klima-, energieffektiviseringstiltak og el-billading. I Granavolden-erklæringen lovet også regjeringen å «gi økonomisk støtte til ladestasjoner og ladepunkt i borettslag, sameier og garasjelag.» Dette punktet er ikke fulgt opp, noe NBBL tar med seg inn i Stortingets budsjettbehandling.

Oppsummert har Regjeringen lagt seg på en strammere linje enn ventet. Enkelte vil nok derfor si at de burde ha gjort mer. Men for å sitere Milton Friedman «Nothing is as permanent as a temporary government program.» I balanseringen mellom å sikre langsiktig konkurransekraft og stimulere her og nå, virker pengebruken å være på et fornuftig nivå. NBBL har allerede startet arbeidet mot regjeringen og Stortinget slik at vi vinner frem med våre saker. Om det er utfordringer du vil ta opp, ta gjerne kontakt med oss.

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår