Rettsvern ved salg av anleggsmaskiner

 
Rettsvern ved salg av anleggsmaskinerIllustrasjonsbilde: Getty Images
JUS: Oslo tingrett behandlet i vår en sak som gjaldt advokatansvar mellom et entreprenørkonsern og selskapets advokatforbindelse i forbindelse med rådgivning ved salg av anleggsmaskiner internt i konsernet. Saken er en påminnelse om hvor viktig det at kjøper sikrer rettsvern når en transaksjon gjennomføres.

Av Geir-Arne Borgestrand,
advokat og partner i advokatfirmaet Glittertind AS

Temaet for denne artikkelen er å belyse hvorfor rettsvern er viktig, og hvordan kjøper sikrer rettsvern. Rettsvern må sikres ved alle typer transaksjoner, men fokuset for denne artikkelen er temaet behandlet av Oslo tingrett: salg av anleggsmaskiner og annet driftstilbehør.

Saksforholdet i maskinpark-dommen:

Et entreprenørkonsern, som besto av et morselskap og tre datterselskaper ønsket å omstrukturere konsernet. Årsaken var at et av datterselskapene, som drev med maskinutleie, hadde et pågående prosjekt som genererte økonomiske tap. Konsernet ønsket derfor å beskytte de andre søsterselskapene og dyrke entreprenørvirksomheten i konsernet. Det ble derfor, med bistand fra selskapets advokat, besluttet å gjennomføre et konserninternt salg av mellom to av søsterselskapene. Alle saksbehandlingsregler ble fulgt, og kjøper fikk lån til å gjennomføre kjøpet med pantesikkerhet for banken. Maskinene ble også omregistrert, og forsikringene ble flyttet fra selger til kjøper. Alt av formaliteter var dermed tilsynelatende på plass.

Tok beslag i maskinene

Like etter salget ble det inngått en leiekontrakt mellom kjøper og selger, hvor selger leide de samme maskinene tilbake for bruk på pågående prosjekter (sale-and-leaseback-avtale). Under to måneder etter dette gikk selger konkurs. Til tross for at all øvrig formalia var på plass, tok selgers bo beslag i maskinene. Boets begrunnelse var at maskinene aldri ble fysisk overlevert fra selger til kjøper, og at overdragelsen derfor manglet rettsvern. Boet anså med andre ord maskinene som en del av boet etter selger og realiteten var da også at både maskinene og kjøpesummen var tapt på kjøpers hånd. Kjøper inngikk senere et forlik med boet, og måtte ta et betydelig tap. Kjøper krevde deretter dette tapet dekket av advokatene som rådga selskapet ifm. salget. Tingrettens drøftelse av advokatansvaret er ikke tema for denne artikkelen, og det vil i det følgende kun vises til tingrettens drøftelse av det underliggende rettsvernsspørsmålet.

Hvordan sikre rettsvern ved salg av anleggsmaskiner og annet driftstilbehør?

Anleggsmaskiner og driftstilbehør anses som løsøre. Diskusjonen om hva som kreves for at løsøre får rettsvern har vært gjenstand for diskusjon i mange hundre år. Det foreligger flere høyesterettsdommer fra perioden 1878-1921 som drøfter likeartede problemstillinger, men ingen av dommene har gitt noe overbevisende klart svar på spørsmålet. I juridisk teori synes imidlertid den rådende oppfatningen å være at det gjelder et krav til overlevering av løsøret fra selger til kjøper for at kjøper skal ha rettsvern. At en avtale om kjøp er inngått og gjennomført er ikke tilstrekkelig. Dette er også fremhevet av Oslo tingrett i maskinpark-dommen. Oslo tingrett vurderte imidlertid også mulige unntak til overleveringskravet. Tingretten fremhever særlig den såkalte interesselæren om fastslår at kjøper ha oppnådd rettsvern selv om løsøret ikke er overlevert fra selger til kjøper dersom løsøret blir værende hos selger i kjøpers, og ikke selgers i interesse.

Kjøper tok en betydelig risiko

Interesselæren kan hjelpe kjøper hvor kjøper betaler forskudd, og hvor selger midlertidig har maskinene i sin besittelse, mens kjøper venter på å finne egnet transport, egnet lagerplass mv. Interesselæren hjelper imidlertid ikke kjøper i en sale-and-leaseback-situasjon, da selgers besittelse over løsøret i stor grad skyldes selgers interesse i å leie maskinene, og ikke kjøpers interesse. Interesselæren ble derfor avfeid som irrelevant av tingretten. Tingretten vurderte også om rettsvern var oppnådd på annen måte, og uttaler at det i denne situasjonen var rimelig å anse rettsvern som oppnådd, da det ikke var tvilsomt at salget var reelt. Til tross for dette mente retten at man ikke kan se bort fra den klare oppfatningen i juridisk teori, og at det derfor var høyst usikkert om rettsvern var oppnådd. Retten konkluderer med andre ord ikke på rettsvernsspørsmålet, men graden av usikkerhet tilsier klart at tingretten mener kjøper tok en betydelig risiko ved å ikke få maskinene overlevert til seg.

Lite tilpasset moderne forretningsliv

Det må imidlertid nevnes at maskinene i maskinpark-saken aldri var overlevert fra selger til kjøper. Det kan tenkes at resultatet ville vært et annet dersom maskinene først ble overlevert fra selger til kjøper iht. kjøpsavtalen, og deretter tilbakelevert fra selger til kjøper iht. leieavtalen, jf. Skoghøy, Panterett, 4. utg. 2018) s. 199.  Dette byr imidlertid på vanskelige grensedragninger, og slike arrangementer kan etter omstendigheter bli ansett som et forsøk på omgåelse av reglene. Kjøper må derfor utvise forsiktighet også ved denne typen arrangementer. Rettsvernsreglene kan etter dette synes strenge og lite tilpasset det moderne forretningsliv. Reglene gjør det risikofylt å inngå legitime og vanlige avtaler hvor overlevering normalt ikke skjer, herunder sale-and-leaseback-avtaler. Det er i dag også langt enklere å sikre notoritet på annen måte enn ved overlevering Registre er tilgjengelig på internett og relevant informasjon lagres som regel elektronisk hos både selger og kjøper.

Tiden har løpt fra reglene

For utenforstående tredjemenn har det derfor blitt mye enklere å avdekke de reelle eierforholdene til løsøret. Mye tilsier derfor for at tiden har løpt fra reglene, men enn så lenge taler det meste for at overleveringskravet fortsatt er gjeldende rett. Det er derfor ikke tvilsomt at kjøper løper en betydelig risiko ved å betale kjøpesummen for anleggsmaskiner og driftstilbehør, uten at maskinene/driftstilbehøret samtidig overleveres til kjøper. En viss forsinkelse mellom betaling og overlevering vil kunne aksepteres dersom begrunnelsen for forsinkelsen er god, mens avtaler som innebærer at maskinene/driftstilbehøret forblir i selgers besittelse (herunder sale-lease-back-avtaler) bør unngås. I så fall kan utfallet fort bli at kjøper ikke har rettsvern, og at både maskinene/driftstilbehøret og kjøpesummen går tapt på kjøpers hånd dersom selger går konkurs, og også ved pågang fra enkeltkreditorer eller dobbeltsalg.
 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår