Norge - en versting på vannlekkasjer

 
Norge - en versting på vannlekkasjerBildet: Stort engasjement rundt vann, helse og fornyingstakt av ledningsnettet under Fagdagene i Trondheim i dag. Fra venstre rådgiver Christen Ræstad, overingeniør Gunnar Mosevoll, Skien kommune og underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet. (Foto: Odd Borgestrand)
– Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre. Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner.

Av Odd Borgestrand

Det opplyste underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet under Kursdagene i Trondheim i dag.

Tveitan understrekte i dag at oppgradering av gammelt og dårlig lednigsnett nå må skyte fart. Helse- og omsorgsdepartementet mener 40 prosent av ledningsnettet må oppgraderes de neste 20 årene, men møter betydelig motstand i vannbransjen for denne målsettingen.

– Jeg registrerer en uvilje i deler av bransjen til fornying. Jeg hører at vi har så mye vann at vi kan sløse med drøyt 30 prosent av det som produseres. Dette er en argumentasjon jeg har lite til overs for, sa Tveitan

– Nå er tiden inne for en økonomisering av vann som en viktig ressurs. Jeg mener vi skal ta lekkasjeproblematikken på alvor. Vi renser enorme mengder vann som aldri kommer fram til forbrukerne. Et annet argument er at vi vet svakhetene i ledningsnettet er potensielle sykdomsfremkallere. Dette er Folkehelseinstituttet svært opptatt av. Med klimaendringer og mye overvann kan fremmedvannet lett komme inn også i drikkevannsledningene. De som protesterer mot vår målsetting om to prosent ledningsfornyelse i året undervurderer muligheten for at innlekking av fremmedvann blir en helserisiko, mente han.

Tveitan pekte også på at revisjonen av drikkevannsforskriften er viktig fordi det fortsatt er mangelfull rensing i flere små vannverk rundt om i landet. 600.000 mennesker er tilknyttet disse vannverkene. Tveitan mener det også er manglende kompetanse i deler av bransjen, særlig i de små vannverkene.
Manglende ROS-analyser, beredskapsplaner, øvelser og samhandling er også en utfordring. Klimaendringene er også et viktig tema.

– Norge har fortsatt Europa-rekord i lekkasjer. Det er bare Bulgaria som ligger foran. Med en fornyingsprosent på 0,6 prosent, som er dagens situasjon i Norge, blir situasjonen bare verre og verre. Nå må vi opp på en utskiftingstakt som monner. Det er dessuten en utfordring at Norsk Vann mener dette er for ambisiøst, sa Tveitan.
– Vi må gjøre mer enn det som er helt nødvendig.  Helse og Omsorgsdepartementets mål ligger fast på to prosent, slik at vi innen 2035 har fornyet 40 prosent av det ledningsnettet som er i dårligst tilstand, slo en usedvanlig tydelig underdirektør Kjetil Tveitan i Folkehelseavdelingen i Helse og omsorgsdepartementet fast i dag.

Tveitan møtte klare motforestillinger fra VA-nestorene Gunnar Mosevoll i Skien kommune og rådgiver Christen Ræstad etter foredrag. Mosevoll mente norske kommuner ikke har kapasitet til 40 prosent fornyelse av ledningsnettet i løpet av 20 år. Det vil bli en formidabel investering. I Danmark må forbrukere dekke kostnadene også for lekkasjevannet. Dermed har kommuner og innbyggerne en felles interesse av å redusere lekkasjenivået. Mosevoll opplyste at flere norske kommuner i dag gir støtte til utbedring av private stikkledninger selv om det egentlig ikke er lovlig.

– Jeg mener dette er en effektiv måte å redusere utlekkingen. Vi kan bruke positive virkemidler og likevel oppnå bedre resultater enn det som norske myndigheter legger opp til, slo Mosevoll fast.

Christen Ræstad advarte helsemyndighetene med å stille konkrete krav til utbedringer.
– Vi trenger en nærmere dokumentasjon på helsefaren, men ligg unna hvordan vannverkene skal drive sin virksomhet. Dere er på ville veier ved å sette krav til tiltak. Men dere må gjerne komme med resultatkrav ut fra et folkehelseperspektiv.

Underdirektør Kjetil Tveitan gjentok sitt hovedpoeng om en nasjonal dugnad for å redusere lekkasjetapet.
– Vi setter ikke et absolutt mål om en prosentsats. Det varierer fra vannverk til vannverk og fra kommune til kommune. Dersom bransjen ikke blir med på dugnaden vil heller ikke lokalpolitikere forstå hvorfor de skal bevilge penger til sektoren, dersom det ikke er så viktig. 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår