Kunstferdig betongstøp

 
Kunstferdig betongstøpBildet: Totalt ble 120 kubikkmeter betong støpt på en natt. Det lå 60 meter med slange inne i bygget som betongen ble pumpet gjennom.I tillegg til tilslagene av lysitt var blandingen tilsatt hvit titanoksyd for å gjøre sementpastaen enda lysere.
3200 kvadratmeter gulv i det nye Nasjonalmuseet på Vestbanetomta ble før sommeren dekket med en unik betongblanding. Det har vært en lang reise for å finne den perfekte løsningen.

I løpet av flere varme sommernetter jobbet betongarbeidere fra underentreprenør Thunberg Entreprenør iherdig med å støpe de enorme gulvflatene i prestisjehallene i det nye Nasjonalmuseet med betong.

Årsaken til at arbeidet foregikk nattestid var hetebølgen i Oslo.

– Nattestid var det litt kjøligere, slik at fuktigheten ble bevart lenger i betongen. Dessuten var det lettere adkomst for betongbilene fra Norbetongs fabrikk på Slemmestad hvor materialet ble produsert. Det ga mindre risiko for opphold i støpen, forteller seniorrådgiver Torstein Lange Larssen i AF Gruppen i en pressemelding.

Pådriver for prosessen

Valg av gulvmateriale i de store hallene har vært vurdert gjennom flere faser i prosjekteringen. Opprinnelig ønsket arkitektene i Kleihues + Schuwerk at gulvene i Nasjonalmuseet skulle dekkes med betong.

– De hadde også en idé om å bruke kalk fra et steinbrudd i Tyskland. Byggherre Statsbygg hadde imidlertid et ønske om et slitesterkt tregulv uten kvist, derfor ga vi pris på eikeparkett i vårt anbud. Etter hvert viste det seg at parkett ble for dyrt, noe som åpnet opp for å tenke annerledes, sier Larssen.

I fjor reiste han til et kalksteinsbrudd i Tyskland sammen med arkitektene. Der pågikk det produksjon av pukk og ferdigbetong.

– Da fikk jeg ideen til å lage betong med innslag av pukk og sand fra steinbruddet, men arkitekten var ikke så fornøyd med resultatet av de betongprøvene, forteller han.

Arkitektene har hele veien vært bestemte på at hvis gulvene skal støpes i betong må denne harmonere med trappen av naturstein som fører opp til alabasthallen.

– Dermed måtte vi forsøke å finne en ny løsning som samtidig skulle representere ett av våre visittkort i musèet. Vi ønsket å bruke en lys, norsk bergart, og fant frem til anortositt, som finnes blant annet hos Norwegian Edelsplit i Hellvik utenfor Egersund under merkenavnet lysitt, sier han.

Eneste i verden

AF Gruppens egen betongguru Bernt Kristiansen fikk oppgaven med å prøve seg frem med ulike blandinger.

– Vi har samarbeidet tett med Norbetong i prosessen. Sammen har vi tilbrakt mange timer på et laboratorium i Nord-Odal for å prøve å finne frem til den beste løsningen, som i tillegg til å oppfylle arkitektenes krav til utseende også skal være funksjonell for AF Gruppen, det vil si både støpbar og pumpbar, forteller han.

Betongteknologene Thea Vik Nordeide og Marius Amundsen fra betongleverandøren Norbetong var på plass om natta for å passe på at gulvet ble fylt riktig med betong.

– Dette var en spennende prosess å delta i, og vi gleder oss veldig til å se det endelige resultatet, sier Amundsen.

– Vi har kjørt flere prøvestøper underveis, og for å produsere den endelige betongen har vi stoppet en hel fabrikk, tømt tilslagsiloer og vasket alle maskiner. Denne eksakte blandingen er helt unik og finne ikke noe annet sted i verden, sier Nordeide.

Testet med kaffesøl

Totalt ble 120 kubikkmeter betong støpt på en natt. Det lå 60 meter med slange inne i bygget som betongen ble pumpet gjennom.I tillegg til tilslagene av lysitt var blandingen tilsatt hvit titanoksyd for å gjøre sementpastaen enda lysere. Støpen ble ferdig utpå morgenkvisten, og i løpet av formiddagen som fulgte var den så stiv at man kunne gå forsiktig på den.

– Deretter begynte arbeidet med såkalt betongomsorg: På gulvet ble det lagt en fiberduk som ble mettet med vann. På den rullet vi ut plastfolie slik at fuktigheten ikke fordampet ut av betongoverflaten. Slik lå den i en uke, før tildekkingen ble fjernet og slipingen kunne begynne. Deretter ble overflaten slipt 4-6 ganger ned til de større lysitt-steinene som arkitektene ønsket at skal være synlige. Det ble lagt ned mye arbeid i denne prosessen, sier Larssen.

Tidligere på dagen lå han på alle fire sammen med to av arkitektene og skrubbet kaffesøl fra det feltet som allerede var slipt for å sjekke om flekkene forsvant. Det unike gulvet ble nesten som et kunstverk i seg selv.

– Jeg er veldig glad for at vi fant frem til en norsk bergart vi kunne bruke som tilslag. Det harmonerer fint med den øvrige bruken av naturmaterialer i bygget, ikke minst fasaden i skifer fra Oppdal, sier Bernt Kristiansen.

 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår