Kan revolusjonere oppdrettsnæringen

 
Kan revolusjonere oppdrettsnæringenTirsdag sjøsettes den 1 000 kubikkmeter store lukkede betongmerda som er utviklet av Fishfarming Innovation as.
Tirsdag 14. juni kl. 11 sjøsettes den 1 000 kubikkmeter store lukkede betongmerda som er utviklet av Fishfarming Innovation as. Ulsteinkrana er kommet til Smevågen i Averøy på Nordmøre for å løfte pilotmerda i sjøen. Den lukkede tanken skal testes ut på Smøla i løpet av de neste månedene.

– Dette er en drøm som går i oppfyllelse. Lykkes vi vil dette bety mye for alle kyst- og fjordsamfunn hvor det drives fiskeoppdrett. For oppdretterne vil dette bidra til bedre inntjening – og ikke minst vil det bedre næringens omdømme, sier styreleder Per Helge Pedersen i Fishfarming Innovation as.

Gammel drøm
Han har jobbet med å bruke betong i en lukket oppdrettsmerd helt siden 2010 da ideen ble lansert på et stort seminar som ble arrangert i Stavanger i regi av Norsk Betongforening. Pedersen som tidligere var sjefredaktør i Mediahuset Byggeindustrien, mente at det var mye kompetanse i byggenæringen - ikke minst knyttet til marine konstruksjoner - som kunne utnyttes av oppdrettsnæringen. Pedersen har også vært redaktør i Fiskaren i sin tid. Han har fulgt hele utviklingen både i oljenæringen og i oppdrettsnæringen fra starten for mer enn 40 år siden.

Lærdom fra oljeplattformene
Byggenæringen har tidligere hatt stor suksess med de store betongplattformene for olje- og gassnæringen. Bakgrunnen for at man lyktes med de store oljeplattformene i betong, var at byggenæringen samlet de beste hodene i et «cluster». Denne ideen har Pedersen tatt med seg.

I tillegg til det kreative oppdrettsmiljøet rundt Smølen Handelskompani har man sammen med rådgiverselskapet Dr. techn. Olav Olsen as (selskapet bak Condeep-plattformene), Sintef, NTNU og ledende bedrifter i byggenæringen utviklet en lukket betongtank som skal flyte i sjøen. På mange måter flyttes et «settefiskanlegg» i sjøen. Betongtanken er støpt av Betonmast Røsand i samarbeid med en rekke samarbeidspartnere.

Langt rimeligere enn landbaserte anlegg
Det er langt mer økonomisk å flytte settefisk inn i en lukket flytende tank, enn å sette fisk rundt 100 gram i åpne nøter. Det å flytte vann i vann er billig, men det er veldig dyrt å flytte store mengder sjøvann opp i et landbasert anlegg. Alle forsøk viser at overlevelsesevnen til fisken er større i et lukket anlegg enn i en åpen not. Det er også mindre fare for sykdommer i et flytende anlegg enn i et landbasert anlegg.

Alt vann som kommer inn i den lukkede tanken, blir hentet fra 10 meter og dypere. Der er det ikke lakselus og andre uønskede elementer. Vann fra dette dypet har også en langt jevnere temperatur enn det vannet som ligger i overflaten. Vannet skiftes kontinuerlig. Det er strømsettere i tanken som gjør at fisken hele tiden må «jobbe». Det tilføres også oksygen. Det er doble systemer i tilfelle det skulle skje noe med strømforsyning eller lignende.

Ellers blir alt avfall samlet opp i en brønn i bunnen av tanken. Dette blir så hentet opp via rørledninger ved hjelp av hevertprinsippet. Alt vann som går inn og ut av tanken blir renset.

Mange problemer løses
I og med at man har en tett betongtank, er det utelukket at fisken kan rømme. Det vil heller ikke være lus i tanken. Skulle det komme lus ved at det slår inn overflatevann i tanken, vil strømsetting gjøre at denne fanges opp øyeblikkelig. Hele tiden vil man ha kontroll med det vannmiljøet som er i tanken. De vil også eliminere faren for fiskesykedommer.

På mange måter vil dette anlegget gjøre at man løser en «missing link» i oppdrettssyklusen. Dette vil også bidra til at produksjonstiden fra settefisk til ferdig slakteferdig laks på 5,5 kg kan reduseres med et halvt år – fra 18 til 12 måneder! For oppdrettsnæringen i Norge betyr det at man kan spare flere milliarder kroner i året.

CO2-avtrykket kan reduseres
Ellers skal alt avfall tas vare på. Norcem har allerede gjort vellykkede forsøk med å erstatte kull med tørket slam fra settefiskanlegg til bruk i oppfyring av sementovnene i Kjøpsvik. I stor skala kan det bety at CO2-utslippet Norge kan reduseres betydelig.

Stemningsskifte i oppdrettsnæringen
– Det var mange oppdrettere som var svært negative til lukkede anlegg da ideen ble lansert, men nå har holdningen snudd. For oss har det hele tiden vært viktig å utvikle et anlegg som tåler et stadig tøffere klima og som har de best mulige betingelsene for fisken. Her er betong et uovertruffent materiale. Vi har også lagt betydelig vekt på biologien. Det er tross alt levende fisk som skal vokse opp i denne tanken – og da må vi vite at vi har med «glade» lakser å gjøre, sier Pedersen.

En ny industri kan skapes
Det planlegges nå oppbygging av et avansert industrianlegg for produksjon av betongtanker i størrelsen 3 000 - 5 000 kubikk. Dette anlegget bygges opp i Smevågen i Averøy. Deler av denne produksjonen skal robotiseres slik at kostnadene med å bygge tanker blir så lav som mulig. Det jobbes også med andre produkter i betong som i fremtiden kan bli viktige i forholds til å utnytte de store ressursene som finnes i havrommet. Det planlegges også betongkonstruksjoner som kan bidra til oppbygging av infrastrukturen langs kysten.

En rekke leverandørbedrifter har bidratt i byggingen av pilottanken. Mange av disse vil også bli med videre. Men også andre leverandører vil bli invitert til det som kan bli starten på en ny industriæra i Norge. Dette kan være viktig i forhold til den nedbygging vi nå ser i olje- og gassindustrien langs kysten.

«Salmon Home no 1»
Det er laget et eget brand for de nye lukkede oppdrettstankene – pilottanken døpes «Salmon Home No 1».

Prosjektet er støttet av Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Averøy næringsfond.

 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår