Foreslår naturby i Larvik

 
Foreslår naturby i LarvikBildet: MAD arkitekter har spennende mulighetsstudie for ny bydel i Larvik, Martineåsen naturby. Alle illustrasjoner: MAD arkitekter
På oppdrag fra Larvik kommune har MAD arkitekter gjennomført en mulighetsstudie av hvordan en helt ny bydel kan utformes og fremstå. Resultatet ble Martineåsen naturby.

Av Bjørn Laberg

«Martineåsen naturby skal tilby bærekraftige løsninger, skape gode nabolag og møteplasser, redusere bilavhengigheten man som regel preges av utenfor bykjernene og tilby en unik nærhet til natur og friluftsaktiviteter. Naturbyen skal være et attraktivt alternativ for dem som vil unngå både eneboligteppenes monotoni og pressområdene i sentrum», skriver MAD arkitekter i denne mulighetsstudien.

Dalsøkk og koller

Martineåsen har i en årrekke vært tenkt som et framtidig utviklingsområde for Larvik Kommune, og ligger som en åsrygg rett syd for E18 ved Farriseidet, i retning Porsgrunn. Fra Martineåsen er det utsyn over Farrisvannet i nordøstlig retning, Larviksfjorden i sørlig retning samt de omkringliggende skog- og landbruksområdene i foten av åsen - Kleiver og Ingri. Landskapet innenfor planområdet er svært variert – alt fra frodige dalsøkk med høy løvskog, til tørre koller med furu og blåbærlyngskog.

Bildet:Martineåsen skal være et attraktivt alternativ for dem som vil unngå eneboligteppenes monotoni 

Her er noen av elementene arkitektene ser for seg i Martineåsen naturby:

Mangfold

«Vi tar med idealene om felleskap og nabolag, nærheten til tilbud og aktiviteter fra den tette byen, og kombinerer dette med eneboligens og drabantbyens tilgang til lys, luft, natur og friluftsliv. Naturbyen skal tilby delområder med ulik karakter og løsninger, og dermed også et mangfold av boligtyper og nabolag», heter det i mulighetsstudien fra MAD arkitekter. Arkitektene ser for seg ulike tunløsninger, landsbystrukturer og bygningsklynger i skogslandskapet, kombinert med en blanding av punkthus, rekkehus, små bygårder og terassehusstrukturer.

«5-minuttersby»

«I naturbyen ønsker vi at naturen skal være en del av stedet du bor, at den bokstavlig talt er rett utenfor døra eller at den omkranser nabolaget og gir dette en grønn ramme. Naturbyen på Martineåsen skal være attraktiv for den som ønsker denne nærheten, enten det er sport og fritidsaktiviteter som lokker, eller ønsket om å kunne dyrke litt av maten selv. Alt dette uten å gi avkall på et aktivt og nært nabolag, på kvalitetene ved å bo i en «5-minuttersby», med skole, barnehage, butikker og kaféer i nærheten», skriver MAD videre.

Sentrumsområdet 

Sentrumsområdet i Martineåsen Naturby tar med seg mange av prinsipppene fra Larvik sentrum:En logisk rutenettstruktur med smale gater og en kvartaler bebygd ut mot gaterommene. Dermed oppstår klart definerte gaterom, og kvartaler som kan bebygges med ulike typologier og strukturer. De fleste kvartalene får bebyggelse med klar henvendele mot ggater og plasser, samtidig som gårdsrommene blir skjermet. Overgangen mellom offentlige arealer og
private uterom blir tydelig. Felles for både gaterom, plassdannelser og gårdsrom er at naturen får en sentral posisjon.

Fjellandsby

På et platå like under Martineåsens høyeste nivå foreslår arkitektene å utvikle en liten «fjellandsby». Den ligger akkurat så høyt i landskapet at den troner over sentrum men holder seg under silhuetten av Martineåsen, som er den høyeste toppen i området.
«Fjellbyen spiller på referansene til sydeuropeiske fjellbyer som vi kjenner både fra Spania og Italia. Selv om topografien ikke er like dramatisk som referansene tilsier, tror vi likevel at dette kan bli et unikt lokalsamfunn som vil kunne bli et spennende tilskudd til bebyggelsen i Martineåsen».
Fjellbyen kobles til sentrumsområdet med egen heis via felles parkeringsanlegg i fjellet.

Bildet: Fjellbyen spiller på referansene til sydeuropeiske fjellbyer.

Økolandsby

Lengst vest i området legges tilrette for et område som betegnes som en økolandsby. Det betyr at det legges spesielt til rette for dyrkingsmuligheter, husdyrhold og bærekraftige prinsipper i alle
ledd av nabolagets fremvekst. Området har litt lavere tetthet enn øvrige områder i Martineåsen, og veksthus, hønsegårder, små åkerlapper og verksteder integreres som naturlige deler av tundannelser og nabolag.

Terassegrenda

I skråningen ned mot enga nord-vest for Kleivertjern foreslår man å integrere terrassert bebyggelse i landskapet.
«Vi ønsker å løse dette på en slik måte at det ikke fremstår som en stor terrasseblokk, men snarere som en liten husklynge som ligger integrert i terrengskråningen. Et felles parkeringsanlegg knytter husene sammen til en sammenhengende bygningsstruktur, selv om det på overflaten fremstår som en liten landsby eller ei grend».

Bildet: Terassegrenda

Knappenålsbekken

I området lengst mot øst, nærmest Larvik sentrum, lokaliseres noen viktige fellesfunksjoner. Her plasseres en stor flerbruks-/idrettshall, som dimensjoneres slik at den kan romme arrangementer for et større omland enn Martineåsen. I tillegg plasseres ballbaner og en barnebondegård eller en naturbarnehage. Området rommer også tre store boligtun, som hegner om store, grønne gårdsrom. Området blir preget både av lek og idrett, og vil
kanskje være spesielt attraktivt for barnefamilier. Knappenålsbekken utvides og får økt kapasitet ved store nedbørsmengder. Dette medfører også at bekken blir mer synlig og kan oppleves som et positivt naturelement i nabolaget

Bildet: Knappenålsbekken

Du kan lese hele denne mulighetsstudien fra MAD arkitekter her
 

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår