Flomberegningene er ikke sikre nok

 
Flomberegningene er ikke sikre nokTohundreårsflom er vanlig beregningskriterium for vei og bane. For dammer gjelder tusenårsflommen. Bedre data gir bedre sikkerhet for liv og helse, og millioner i sparte kostnader. (Ill.: Shutterstock)
– Flomberegninger er per i dag ikke sikre nok, og vil heller aldri bli en eksakt vitenskap. Vi jobber nå med å forbedre dem.

Tekst: Geir Hasle

Det sier Øyvind Pedersen, som er vannkraftrådgiver i Multiconsult. Han arbeider med en doktorgrad tilknyttet FlomQ-prosjektet, som utvikler millionbesparende rammeverk og retningslinjer for flomberegninger i Norge. – Det flomsikres generelt for lite her i landet, men usikkerheten gjør også at vi risikerer å flomsikre der det ikke er behov.

Redusere og synliggjøre

– Siden det er naturfenomener vi forsøker å forutse ligger det i sakens natur at beregningene medfører en usikkerhet, uttaler Pedersen.

Og legger til at et av hovedproblemene er at resultatene også kan være avhengig av hvem som utfører beregningene.

Usikkerheten må ikke bare reduseres, etter Pedersens oppfatning. Den må i tillegg tydeliggjøres.

– I dag er det ganske mye rom for subjektiv tolkning av resultatene. Det trengs en mer likeartet og strømlinjeformet metodikk.

Etter det Byggfakta forstår, går ulikhetene både på person- og institusjonsnivå. Det er likevel to fundamentalt ulike hovedmetoder. Flomfrekvensanalyse og nedbøravløpsmodellering.

– De to metodene kan gi til dels store avvikende resultater, sier Pedersen.

Ekstreme hendelser

For å ha oversikt over damsikkerheten lages det rundt 200 flomberegninger årlig i Norge, og FlomQ-prosjektet har som hovedmålsetning å utvikle rammeverket for disse beregningene.

Doktorgraden til Pedersen omhandler 3D-modellering av vannføringskurver for ekstreme flomhendelser.

FlomQ-prosjektet skal finne løsninger på problemstillinger som ofte er oppe til diskusjon, og å utvikle nytt rammeverk. Flomberegninger legger premisser for dimensjonering av mange viktige funksjoner, for eksempel dammer, avløp, vei, jernbane og flomavledning. Tohundreårsflom er vanlig beregningskriterium for vei og bane. For dammer gjelder tusenårsflommen. Og sikrere data betyr millioner i sparte kostnader.

– Formålet med avhandlingen er å forbedre metodikken for ekstrapolering av vannføringskurver og dermed bedre estimater for flomhendelser, sier Øyvind Pedersen.

Gamle formler

Som et første estimat for flomberegninger brukes ofte regionale formler.

– Men de regionale formlene ble utviklet for over 15 år siden, og mangler dermed informasjon om flommene for denne, påpeker Pedersen.

Enn videre: Dagens statistiske modeller har ikke tatt inn informasjon om store flomhendelser langt tilbake i tid.

– De viktigste aspektene med Flom-Q er derfor å tydeliggjøre usikkerheten mer enn tidligere og å gjøre metodikken mer nøyaktig og objektiv.

– Et nytt nytt rammeverk er svært viktig, fordi flomberegninger legger premisser for å dimensjonere mange viktige funksjoner. Formålet med min avhandling er å forbedre metodikken for å ekstrapolere vannføringskurver og dermed bedre estimatene for flomhendelser, sier Øyvind Pedersen.

Forslag på beddingen

FlomQ-prosjektet varer fra 2014 til 2017, og utførende partnere er NVE, Norsk Regnesentral, UiO, NTNU og Meteorologisk Institutt. Prosjektet består av fire utviklingsområder:

* Simulere ekstrem nedbør, basert på en fysisk modell for å estimere PMP (påregnelig maksimal nedbør). Gevinst: Representativ og lang historikk til bruk i nedbøravløpsmodeller.

* 3D-modellering av vannstand- og vannføringskurver for ekstremflom. Gevinst: Redusert usikkerhet i ekstremflomestimater.

* Bayesiansk tilnærming til flomfrekvensanalyse for høye gjentaksintervaller (200 til 1000 årsflom). Gevinst: Mer pålitelige estimater for flomstørrelse med tilhørende realistiske usikkerhetsanslag.

* Stokastisk simulering av nedbør til bruk i statistisk-fysisk modellering av ekstremflom. Gevinst: Forbedret nedbør- og avløpsmodell med konsistente estimater, bedre overensstemmelse med fromfrekvensanalyse og færre subjektive vurderinger.

Fakta

* Snøsmelteflommene i Norge kommer stadig tidligere. Det er fordi temperaturen har økt og snøsmeltingen starter tidligere.

* De tiltagende flomhendelsene er ikke noe bevis på klimaendringer, men de bekrefter bildet av at vi vil kunne få se mer av dette i framtiden.

* Høyere temperaturer og mer regn vil påvirke flomforholdene. Hvordan og hvor mye varierer med landsdelene, og til og med fra elv til elv i samme landsdel.

* I områder hvor årets største flom i dag er en regnflom, vil flommene bli større. Langs det meste av kysten vil flomstørrelsen øke fra 20 til 60 prosent mot slutten av århundret.

* Dimensjonering av viktig infrastruktur, som dammer, bruer, kulverter og stikkrenner, er avhengig av gode flomestimater.

* Dessuten er det viktig å vite hvor høyt flommene kan komme til å stå for å unngå bebyggelse i flomutsatte områder.

* Forskningen på endringer i flomforhold vil derfor fortsette.

(Kilde: Cicero)

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår