Fleksibelt for fremtiden

 
Fleksibelt for fremtidenUtvendig er hallen for det meste kledd med alu-zink-plater, som gir lite vedlikehold. Fra venstre: prosjektleder Hans Magnus Stensrud fra Forsvarsbygg, plassmajor Kristian Ouren, og byggeleder Stein Hugo Nilsen.

 

– Flerbrukshaller dekker behovene for garasjering av vogner og materiell, samtidig som vi kan drive med undervisning og enkelt vedlikehold i oppvarmede og tilrettelagte lokaler. For brukerne er dette perfekt, sier Kristian Ouren, plassmajor i Skjold leir.

 

Begrepet flerbrukshaller brukes ofte om idrettshaller, men for Forsvaret gjelder et helt annet konsept.

 Flerbrukshallen samler alle funksjoner for troppen på ett sted. Viktigst for oss er behovet for garasjering, forklarer plassmajor Kristian Ouren.

I indre Troms er dette den sjette flerbrukshallen som snart står klar, og Ouren er klar på at det er behov for flere.

 Her på Skjold er dette vår andre flerbrukshall, og vi har behov for to til. Både for å ivareta garasjeringsbehovet, og for å bedre arbeidsmiljøet, sier han.

I dag brukes kalde plasthaller i stor utstrekning, og Ouren antyder at det bare på Skjold er rundt 5-6000 kvadratmeter med midlertidige plasthaller i bruk.

 

Godt konsept

Hallen har en grunnflate på 3000 kvadratmeter, hvorav garasjeringsarealet er på 2500 kvadratmeter. Totalt golvareal, inkludert andre etasje, er på 4200 kvadratmeter. Hallen inneholder foruten garasje også troppskontor, samt garderobe for lagring av personlig utstyr. Konseptet er i hovedsak det samme som er brukt på de fem flerbrukshallene som tidligere er oppført i indre Troms.

 Det er gjort bare små endringer fra gang til gang, konseptet er godt gjennomarbeidet og har vist seg å fungere godt for brukerne, forklarer prosjektleder Hans Magnus Stensrud i Forsvarsbygg Utvikling Nord.

For Forsvaret kan flerbrukshaller være et viktig element i forhold til rekruttering av offiserer.

 Det betyr mye for offiserenes motivasjon at vi kan tilby ordentlige arbeidsforhold, sier Ouren.

 

Ivaretar kjøretøy og utstyr

Tidligere sto stort sett alt av kjøretøy og materiell enten ute eller i plasthaller. Dette fører til stor slitasje på utstyret, og er kostbart for Forsvaret.

 Den aller største gevinsten for oss er at vi nå kan ta ordentlig vare på utstyret vårt. I tillegg til å kunne parkere innendørs kan vi også utføre ettersyn, vedlikehold og instruksjon inne i hallen, sier Ouren.

Flerbrukshall F2 består av fire separate halløp, hver med to kjøreporter. Bredden på portene varierer. De bredeste er ment for de største og tyngste kjøretøyene.

 Det er valgt røffe materialer som skal tåle røff bruk. Innvendig er det brukt betong som er impregnert, ikke malt. Dette for at det ikke skal støve, samtidig som det skal tåle hard bruk og være lett å spyle av, forteller Stein Hugo Ingebrigtsen, som er innleid av Forsvarsbygg som byggeleder på prosjektet.

 

Energi og klima

På energisiden er det klart at dette er et konsept som ikke er utpreget energiøkonomisk. Oppvarmingen i hallen består i hovedsak av vannbåren varme i gulvet. I tillegg er det punktoppvarming med gass i undervisningssonen bakerst i hallen.

 Her har vi haller med svært store kjøreporter med mange vinder i. Det er klart at dette fører til et stort varmetap. Ideelt sett skal portene holdes igjen så mye som mulig, men med mange vernepliktige soldater som bruker anlegget er det klart at det ikke alltid blir ideelt, forklarer Ola Kvammen, som har funksjon som utleier i Forsvarsbygg.

Forsvarsbygg bygger og drifter bygningsmassen, som så leies ut til Forsvaret. For å bøte på energitapet har man gjort enkelte tiltak.

 Temperaturen i garasjeringsarealet er prosjektert for 12-16 grader. I undervisningssonen skal det kunne varmes opp til klasseromstemperatur ved hjelp av gass, forteller Kvammen.

Kvammen er opptatt av energiøkonomisering og hadde ønsket seg enda mer energieffektive løsninger.

 Det er i prosjekteringen valgt inngangsverdier for konseptet flerbrukshall som gjør at vi har endt opp med teknisk utstyr med lav gjenvinningsgrad. I stedet for roterende varmeveksler er det brukt en type som har en gjenvinningsgrad godt under 40 prosent, men som til gjengjeld har minimal innblanding av forurenset luft til innluften, sier han.

Han understreker at det er ikke bygget i seg selv som er ”dårlig”, men at denne typen bygg i seg selv er energikrevende. Det er brukernes behov, det vil si Forsvarets, som er satt i fokus, ikke energiforbruk.

 Jeg mener at det i for liten grad er lagt vekt på sannsynlighet for samtidighet i bruk. Regelverket er litt stivbeint, og det er fleksibilitet nå og i fremtiden som er vektlagt. Energi og tekniske anlegg kommer i annen rekke, sier Kvammen.

 

Fjernvarme

Bygget varmes opp med fjernvarme, fra en av leirens to varmesentraler.

 I all hovedsak er det lettolje som brukes i den varmesentralen som varmer opp flerbrukshallen. Varmesentralen har ikke tilstrekkelig kapasitet på elektrisitet, forteller Kvammen.

Forsvarsbygg ønsker egentlig å utfase oljekjeler og fossilt brensel, og Kvammen kan fortelle at det er behov for fornyelse av varmesentralene i Skjold leir.

 Forsvaret ønsker seg to flerbrukshaller til på Skjold. Men slik det er nå har ikke de eksisterende varmesentralene kapasitet til å varme opp enda en slik hall, så hvis det skal bli flere haller vil det være nødvendig å bygge ny varmesentral først. Det vurderes flere alternativer, blant annet biobrensel, men det er ikke endelig godkjent, sier Kvammen.

 

God prosjektgjennomføring

Gjennomføringen av prosjektet har vært relativt ukomplisert, og tilgangen på entreprenører har vært god.

 Det gjentar seg ofte at vi kommer i gang litt for sent på høsten. Vi startet opp her i oktober 2009, og mens grunnarbeidene pågikk hadde vi ned til 38 kuldegrader, forteller byggeleder Stein Hugo Ingebrigtsen.

Vinterarbeider er ikke til å unngå når man bygger i Norge, men det koster. Likevel har ikke dette forsinket prosjektet. Ellers beskriver prosjektleder Hans Magnus Stensrud byggeprosessen som god, med en byggetid på et drøyt år.

 Vi bruker for det meste generalentrepriser i henhold til Forsvarsbyggs kontraktsstandard. Det gjør at vi får en kontraktspartner å forholde oss til. Generalentrepriser gjør det lettere for oss å holde oversikt og styring i prosjektet, sier han.

Arbeid i en militærleir skaper i seg selv enkelte utfordringer i forhold til adgangskontroll. Dette har man på Skjold løst ved å gjerde hallen utenfor leiren i byggeperioden.

– Dette har vi gjort fordi det forenkler tilgangen til byggeplassen. Det gjør det også enklere med bruk av utenlandsk arbeidskraft, forklarer Ingebrigtsen.

Prosjektet har en total kostnadsramme på 117 millioner, og generalentreprisen som innehas av Entreprenørcompaniet Nord AS utgjør 80 millioner kroner.

 

Tiltakshaver, prosjekterende og utførende:

 

Tiltakshaver: Forsvarsbygg Utvikling Nord

Generalentreprenør / RIE / RIVVS : Entreprenørcompaniet Nord AS

Arkitekt: Borealis Arkitekter AS

RIB: Cowi AS

Byggeleder: Ingeniør Stein Hugo Ingebrigtsen

Betongelementer: Element Nord AS

Takelementer: Lett-Tak Systemer AS

Stålmontasje: Karl Molin AS

Rørlegger: Åge Nilsen AS

Elektro: Installatøren AS

Ventilasjon, SD og automasjon: GK Norge AS

Taktekking: Tromsø Takmontering AS

Glass og aluminium: Alutec AS

Mur og flis: Astro steinimport AS

Malerarbeider: Malerne H&J Richardsen AS

Blikkenslager: Blikkenslager Tom Dreyer AS

Porter: Hørmann AS

Byggvask: Ren Nord AS

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår