Finnskogens svar på Mummidalen

 
Finnskogens svar på MummidalenUtvendig er byggematerialer i matt sort stål og ulike metallegeringer benyttet i hele anlegget for å gi alle hyttene en dempet kontrast til de frodige skogene. (Foto: Maren Hansen).
AKTUELLE PROSJEKTER: Når oppdragsgiver ville ha hjelp til tretopphytte i ville skauen på Finnskogen, hva er mer naturlig enn å la seg inspirere av Tove Janssons fantasiverden?

Av Bjørn Laberg

Rundt juletider i 2016 tikket det inn en mail til sivilarkitekt Espen Surnevik. Skogeierne og ekteparet Kristian Rostad og Christine Mowinckel, bosatt i Åsnes i Hedmark, ønsket hjelp til å realisere spenstige planer om to tretopphytter på Finnskogen, tenkt benyttet til utleie.

Tove Janssons univers

- Jeg tente nesten umiddelbart på ideen. I bestillingen forelå det ingen føringer vedrørende design eller materialvalg. Bare at hyttene skulle plasseres oppe i tretoppene, og at de skulle være på rundt 40 kvadratmeter, sier Surnevik til Byggfakta.

Arkitektens visjon var å lage noe som skulle falle naturlig inn i det eksisterende landskapet, uten å lage inngrep i naturen. Skogen har vært den viktigste inspirasjonskilden, men også Mummihusene i den finske tegneren og forfatteren Tove Jansson univers, har vært sentrale i den kreative prosessen.

- Prosjektet startet for min del med et par måneders intensiv research rundt Finnskogen, finnekultur, knyttet sammen med identiteten i de enorme skogsområdene her, samt hvilke materialvalg som kunne være aktuelle, sier han.

Skogfinsk mytologi

- Etter hvert falt brikkene mer og mer på plass. Mystikken rundt de rare Mummihusene på søyler, broen inn, midt i de finske skogene, måtte jeg bare implementere i prosjektet, sier Surnevik.

Mystikken har alltid vært en del av dagliglivet på Finnskogen. Helbredning og bruk av overnaturlige krefter er noe som gjerne forbindes med finnekulturen. Fra gammelt av fantes det flere sentrale skikkelser i den skogfinske mytologien. Felles var at alle disse hadde sterk tilknytning til naturkreftene. Den mest sentrale guden var Tapio, som var finnenes utgave av skogguden Pan. Derav navnet på hytteprosjektet. Siden planen var å plassere de cirka 9 tonn tunge tretopphyttene på et litt smekkert stålunderstell, måtte Surnevik alliere meg med noen med solid, byggteknisk kompetanse.

6 meter lange strekkstag

Siden planen var å plassere de cirka 9 tonn tunge tretopphyttene på et litt smekkert stålunderstell, måtte Surnevik alliere meg med noen med solid, byggteknisk kompetanse.

- Jeg fikk uvurderlig hjelp av sivilingeniør Finn Erik Nilsen, en nestor innen byggingeniørfaget, til å kalkulere hvordan vindlastproblematikken kunne løses. Løsningen ble at de fire hovedbeina fikk påmontert 6 meter lange strekkstag, boret ned i fjellet. I starten var jeg inne på tanken å feste hyttefundamentet direkte på trærne, men etter å ha snakket med skogforskere ved universitetet på Ås, slo jeg raskt dette fra meg. De påpekte nemlig at trær har svært individuelle vekstsykluser. Ett kan vokse 3 cm i året, mens nabotreet kanskje ikke vokser i det hele tatt samme år. En eventuell fundamentering i trestamme ville derfor kunne gi store utfordringer, i form av skjevheter og ubalanse.

For det andre ville en slik festeanordning ta opp store vindlaster, samt at gummiklammer i trestammen neppe ville vært særlig sundt for treets allmenntilstand, smiler han.

Hvor opplagt var det at materialvalget skulle bli stålkonstruksjon?
 
- Tanken var at hyttene skulle «sveve», og da ble et alternativ med grove tresøyler raskt forkastet. Hyttene ville da ha lignet på et hvilket som helst hopptårn, mener Surnevik.
 
Inngangen er opp en vindeltrapp gjennom en stålsylinder, der det naturlige lyset slippes inn gjennom et smårutet gitter.
 
- At vi valgte å lakkere hyttene i en «død», mattsvart farge var ikke tilfeldig. Går man lenge i tett skogsterreng, opplever man gjerne at trærne føles mørke eller svarte. Taket, som er av oksydert sink, har dessuten fått konglemønster, som naturlig er, oppe blant tretoppene, smiler han.
 
Det er valgt lakkerte ståldetaljer i broer og rekkverk, mens interiøret har fått materialer i furufiner og gran.
 
Hva skiller et slikt prosjekt fra andre arkitektoppdrag du har hatt?
 
- Jeg har aldri tegnet en tretopphytte. Det er vel det som er facinerende med arkitektyrket. Du vet aldri hvilke oppdrag og forespørsler som venter «rundt neste sving». Men det som klart skiller seg fra å bygge hytte på bakkenivå, er hensynet til statikk. (læren om krefter og kraftsystemer som holder legemer i likevekt) (journ.anm.)
 
- Bygger man en hytte på bakken, er det liten fare for at den skal blåse av grunnmuren i en storm. I PAN-prosjektet, hvor 9 tonn balanserer på et 8 meter høyt stativ, blir fokuset på statikk et helt annet. Det mest komplekse ved prosjektet var nok boringen av strekkstagene. Disse måtte treffe helt presis, i nøyaktig riktig vinkel, der føttene skulle plasseres, sier Espen Surnevik til Byggfakta.
 
Store glassfasader
 
I oktober 2018 sto de to hyttene ferdige. Hver av hyttene har seks sengeplasser, fordelt på en dobbeltseng og fire nedfellbare enkeltsenger, og hyttene har både innlagt strøm, vann og moderne sanitærforhold. Hyttene ligger 8 meter over bakken og høyden fra bakkenivå til mønet er på totalt 16 meter. Hyttenes plassering og vinkel er nøye tilpasset solens gang for å gi en optimal opplevelse av lys og natur til enhver tid. De store glassfasadene slipper inn massive mengder med dagslys, som både varmer opp boflaten og setter et spesielt preg på opplevelsen. Hyttenes trapper er konstruert som et selvbærende rør av perforerte metallplater. Disse er igjen spent inn i et fundament som får de over ti meter høye trappetårnene til å stabilisere seg selv uten å belaste hyttene.
 
Fakta PAN tretopphytter:
 
Adresse: Gjesåsen i Åsnes kommune, Hedmark
 
Oppdragsgiver: Kristian Rostad og Christine Mowinckel
 
Entreprenører: Bygg- Tømrermester Terje Nymoen As / ARMEC AS
 
Arkitekt: Espen Surnevik.
 
Ingeniørtjenester: Finn Erik Nilsen
 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår