Dobbelkrum betongkjempe

 
  • Dam Sarvsfossen.

    Dam Sarvsfossen.

  • Dam Sarvsfossen

    Dam Sarvsfossen

  • Dam Sarvsfossen

    Dam Sarvsfossen

  • Prosjektleder Kai Tore Vatland og driftsleder Thomas Odde i Kruse Smith.

    Prosjektleder Kai Tore Vatland og driftsleder Thomas Odde i Kruse Smith.

  • Dam Sarvsfossen

    Dam Sarvsfossen

  • Dam Sarvsfossen

    Dam Sarvsfossen

Forrige
Neste
 
En ny dam er under bygging i kraft-kommunen Bykle. Godt hjulpet av ny damforskaling fra Doka.

En ny dam er under bygging i kraft-kommunen Bykle. Godt hjulpet av ny damforskaling fra Doka.

Birgitte Henriksen (Tekst og foto)

Bykle er den nordligste kommunen i Aust-Agder, og har en befolkning på under 1000 personer. De viktigste næringene i kommunen er vannkraft og turisme.
Byggingen av inntaksdammen Sarvsfossen er et av flere tiltak som skal gi økt energiproduksjon og effektivitet i området. I tillegg til dammen som skal demme opp elva Otra, kommer byggingen av Skarg kraftverk, samt nye bekkeinntak og en 12,6 km lang, ny tilførselstunnel i reguleringsanlegget Brokke Nord. Det er også sprengt ut ny tunnel i Brokke Sør. Vannet som går gjennom Brokke Nord og Skarg kraftverk blir ført videre til Botsvatn, som igjen er inntak for Brokke kraftverk, slik at vannet blir gjenbrukt. Resultatet av utbyggingen blir 175 GWh ny kraft.

Tre kilometer
Byggherre og eier av utbyggingen av dammen og Skarg kraftverk er Otra Kraft. Prosjektene har vært påtenkt i flere tiår. Konsesjonssøknaden ble sendt i 1986, men konsesjonen ble først gitt i 2003. Det ble gjennomført en konkurranse i 2007, og en ny konkurranse i 2011 etter at det ble gjort endringer i prosjektet. Vedtaket om utbygging ble endelig fattet i mars 2012, og anleggsarbeidene kunne starte 23. april 2012. Kostnadsrammen er på 900 millioner kroner. Selve dammen blir 50 meter høy og 150 meter lang. På toppen blir det kjørebru og overløpskonstruksjon. Når magasinet fylles opp med ca 3,5 millioner kubikkmeter vann blir resultatet et tre kilometer langt vannspeil. Det er bare lov å regulere tre meter, slik at 600.000 kubikkmeter blir utnyttet i kraftproduksjonen.
- Poenget er å øke trykket og dermed kraftproduksjonen, forteller prosjektleder i Otra Kraft, Harald Kjetil Glendrange. Fallet blir på ca 80 meter.

Etter planen skal dammen være klar til å starte fyllingen av magasinet den 7. april neste år.

Første gang
Kruse Smith i underentreprise til Implenia står for selve dambyggingen samt bygging av kraftstasjonen. For alle som er involvert i dambyggingen, er dette et spennende prosjekt, og det er et stykke nybrottsarbeid som gjennomføres i Bykle i disse dager. Ifølge salgssjef Stig Haglund i Doka Norge er det første gangen at  damforskalingen D35 blir tatt i bruk i det hele tatt.
I denne forskalingsløsningen ligger hovedvekten på effektiv utførelse og sikkerheten til de ansatte på byggeplassen. Systemet er utviklet med tanke på store damutbygginger i Asia, og det spesielle er først og fremst at det er mulig å støpe blokkhøyder på fem meter uten å bruke stag. Flere byggemetoder ble vurdert før man landet på fem meter klatrestøp, og det var fortsatt en utfordring å finne egnede former. Med det nye systemet fra Doka kunne prosjektkravene innfris uten spesialkonstruksjoner og ekstratiltak, noe Kruse Smith la ekstra vekt på ved oppdragstildelingen. Ifølge Haglund var det et lykketreff at prosjektet i Bykle dukket opp samtidig som Doka utviklet D35. Dammen har dobbelkrumme flater og ulike radier. Den er 6,5 meter tykk i bunnen, og 2,5 meter på toppen. Krummingen justeres for hver gang støpeformen blir flyttet oppover. Klatrestillaset fordeler all belastning fra støpingen på forrige støpeavsnitt, via bolter som støpes inn i betongen. Damforskalingen har en ankertrekkraft på 350 kN.



 

Dialog
Også for driftsleder Thomas Odde og prosjektleder Kai Tore Vatland hos Kruse Smith, er dette en ny erfaring. De mener at D35 var den beste løsningen til dette prosjektet, både med hensyn til gjennomføringssikkerhet, stabilitet og HMS. Hele tiden har det vært tett dialog mellom entreprenøren, Doka i Oslo og Dokas kompetansesenter ved hovedkontoret i Østerrike, der man har hjulpet hverandre til å finne de beste løsningene under veis.
Odde og Vatland kan fortelle at det går med rundt 19.500 kubikkmeter med betong i dammen. Under støping av fundamentet ble det på det meste brukt rundt 700 kubikkmeter i hver kloss. I de øverste klossene går det med ca. 100 kubikkmeter betong. Det er rigget opp to blandeverk en kort kjøretur unna Bykle i forbindelse med dambyggingen. Betongen leveres av Unicon.
- Det har vært en bra og stabil betongleveranse, forteller de.


Puslespill
Det hele er et gigantisk og nøye planlagt puslespill. Det bygges opp etter «leader-follower-prinsippet», der to leader-blokker blir satt opp først, før «follower»-blokken støpes mellom dem.  «Brikkene» kan støpes med 30 dagers mellomrom i bredden og syv dager i høyden.  Prosjektet er noe forsinket – i utgangspunktet skulle dammen stå klar allerede 1. november i år, nå drøyer det til slutten av februar. Men fortsatt vil man rekke å ha den klar til å ta imot vårflommen. Deretter følger prøvekjøring i mai og tre måneder med prøvedrift før anlegget kan settes i normal drift i september neste år.
En av de store utfordringene er vinterkulde og snø. Selv om fjorårets vinter ikke var så snørik, var det kaldt, med en snitt-temperatur på minus 12 grader fra desember til mars. Håpet nå er at årets vinter lar vente på seg så lenge som mulig. Når kuldegradene melder seg, må man ty til oppvarming for å holde støpearbeidene i gang.

Sikkerhet i høysetet
Totalt er  det brukt nesten en halv million timeverk på hele prosjektet frem til nå. Med et anlegg langt utenom normen, på et bratt og utilgjengelig anleggsområde, står HMS naturlig nok høyt på dagsorden både hos byggherre, entreprenør og forskalingsleverandør. Lukkede, store arbeidsplattformer legger til rette for trygt arbeid på dammen. Trappene langs fjellsiden ned mot dalbunnen har sklisikkert underlag og er delt av med porter, slik at fallet ikke blir alt for langt hvis man skulle være uheldig å snuble. Oversikten så langt viser at innrapporteringen av uønskede hendelser er god, da selv de minste uhell blir tatt med i statistikken.
- Vi har hatt en skade med fravær, og nitten uten. Det er tyve skader for mye, men skadene er relativt beskjedne, forteller Glendrange.
Fraværsskaden skyldtes et overtråkk i forbindelse med tunnelarbeidene. I tillegg til føtter, er det stort sett snakk hender og øyne som har vært utsatt. Etter at det ble innført påbud om vernebriller og hansker, har det ikke vært flere øyeskader.
Avskogingen av magasinet er et kapittel for seg. Rundt 1000 kubikk med tømmer ble fjernet fra de bratte dalsidene.
- Det er vanskelig terreng, og trærne måtte fraktes ut med helikopter, sier Glendrange.
Bygging av bekkeinntak, kraftverk og tunneler er gjennomført på tradisjonelt vis, og har stort sett gått etter planen.

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår