- Burde ha brukt Statsbygg fra starten

 
- Burde ha brukt Statsbygg fra startenDet at byggeprosjektet på Stortinget dreier seg om et høyprofilert offentlig bygg, at det er snakk om ulike grader av vern og ikke minst kompleksiteten i prosjektet, tilsier at Statsbygg burde ha vært valgt, mener professor i prosjektledelse, Nils Olsson ved NTNU. (Foto: Stortinget/NTNU)
- Byggeprosjektet på Stortinget er et skrekkeksempel på hvordan det kan gå, mener professor i prosjektledelse ved NTNU.

Av Therese Alne Bolin

Stortinget er nå i dialog med Statsbygg om bistand i arbeidet med det skandaliserte byggeprosjektet, ifølge NTB. Samtalene kan ende med at Statsbygg overtar som byggherre.

Å overlate byggherreansvaret til Statsbygg er et råd som de prosjektansvarlige på Stortinget, med den nylig avgåtte stortingspresident Olemic Thommessen i spissen, skal ha avslått i en tidligere fase av prosjektet.
Professor i prosjektledelse ved NTNU, Nils Olsson, syns det åpenbart at Statsbygg burde ha fått oppgaven som byggherre fra starten av. Mangel på bestillerkompetanse og det at de ikke har brukt den statlige prosjektmodellen for prosjekter av en slik størrelse, er ifølge Olsson grunnen til at det har gått så galt.

- Dette er jo et skrekkeksempel på hvordan det går når man ikke bruker den modellen for prosjektledelse som alle statlige etater nå bruker på større byggeprosjektet, og som er utarbeidet for å forhindre større kostnadsoverskridelser, sier Olsson. Han mener at det er tydelig at denne modellen ikke ha vært brukt, og at Statsbygg burde ha vært det soleklare valget for en slik oppgave.

LES OGSÅ: Reagerer på gjentatte usannheter

- På prosjekter av denne størrelsen og en slik kompleksitet er det Statsbygg som sitter på den erfaringen og kompetansen på prosjektledelse som trengs. Det at det er et høyprofilert offentlig bygg, at det er snakk om ulike grader av vern og ikke minst kompleksiteten i prosjektet, tilsier at Statsbygg burde ha vært valgt, sier han.

Oppussingen og oppgraderingen av Stortinget ble vedtatt i 2013 og skulle i utgangspunktet koste 350 millioner kroner. De siste årene har prosjektet økt i omfang og kompleksitet og kostnadene har dermed økt enormt. Det siste kostnadsanslaget er på 2,3 milliarder kroner.

- Dette er i samme størrelsesorden som store statlige byggeprosjekter på 80- og 90-tallet, som hadde enorme kostnadsoverskridelser, som for eksempel Romeriksporten, Norges Bank og Rikshospitalet. Siden den gang har man i stor grad hatt god kontroll på kostnader for store statlige prosjekter, men med Stortinget føles som at man nå er tilbake til gamle synder, sier Olsson.

LES OGSÅ: Kritisk til prosjektstyringen

Statens prosjektmodell inneholder krav om at byggherren utøver en kontroll og en kvalitetssikring i flere trinn før beslutningen tas. Den inneholder spesielt to beslutningspunkter som går på kvalitetssikring og fastsetting av endelig budsjett som skal forhindre slike overskridelser.

- Det ligger et krav om kontroll med at prosjektbeskrivelsen er gjennomtenkt og moden. Innunder det er det blant annet en ganske omfattende usikkerhetsanalyse på hva som kan gå galt. Spesielt i rehabiliteringsprosjekter er dette viktige analyser, avslutter Olsson.
 

 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle

  

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår