Arkitekter bak ny utvikling på Svalbard

Kunnskapsby: JFA setter scenen for Forskningsparken og Longyearbyens fremtidige utforming

10 Jun 2016

Juul Frost Arkitekter har nettopp levert en utviklingsplan som gjør skiftet fra mineby til kunnskapsby til en realitet. Med strategien skapes en solid sammenheng mellom forskning, utdannelse, næring, beboelse og turisme.

Svalbard gjennomgår en avgjørende prosess, hvor kulldrift som viktigste inntektskilde er nedgående. Den norske regjering fokuserer derfor på utdannelse og forskning med Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) som den sentrale spiller. I tillegg til UNIS huser Forskningsparken dessuten Norsk Polarinstitutt og Svalbard Museum. Forskningsparkens fremtidige utbygging og utviklingsplan for integrasjonen mellom campus og by er en markant satsning i et område hvor naturen setter dagsorden.

Ekstreme bylandskaper
En av JFAs kjernekompetanser er nettopp transformasjon av introverte universitetsområder til byintegrert campus med fokus på samarbeid, synlighet og synergi. I Svalbard møtes kraftfull natur med kultur og viten. Med naturen som vitensplattform går by og forskningspark sammen om en felles fortelling, som skaper identitet innad og styrker Svalbard utad i en samlet profilering. Utfordringen er samtidig velkjent og fremmed, da både by og campus er preget av de ekstreme klimaforholdene. Stedets helt unike karakter krever at innsatsene gjøres med den største presisjon.

Klima og særlig polarområdene står høyt på den globale dagsordenen. Klimaforandringene er en avgjørende plattform for diskusjon og refleksjon over de potensialer som fremtiden rommer. Som en av de nordligste bosettelser i verden utgjør Longyearbyen på mange parametere en smaksprøve på den urbane fremtidig i polarområder med de utfordringer, utviklingen av en polar urbanitet står ovenfor.

Longyearbyen ble opprettet i 1906 av entreprenøren John Munroe Longyear og er plassert i et arktisk klima med midnattssol om sommeren og polarnetter om vinteren. Ca. 60 % av øygruppen er dekket av isbreer, 30 % av isfrie fjell og 10 % av vegetasjon. Det ekstreme klimaet har betydning for byens utforming og de sosiale samværsformer med naturen som kulissen som byen underordnes. JFA har utviklet Forskningsparken og sammenkoblet den med resten av byen i et nasjonalt, regionalt og internasjonalt perspektiv. Longyearbyen favner om seg tendensene i polarområdet som kunnskapsby og sentrum for naturturisme. Skapelsen av møtesteder på rom og byromsnivå og nye arktiske byromsformer har vært sentral for koblingen mellom vitensbyen og omverdenen.

Ny polarurbanitet
Selve prosessen for prosjektets utforming har vært båret frem i en samarbeidssituasjon blant mange parter, hvor Statsbygg, Norges Forskningsråd og Longyearbyen Lokalstyre er sterke stemmer. Danske JFAs solide erfaring innenfor byintegrert campusutvikling er grunnlaget for å arbeide i et så særegent bylandskap.

Helle Juul: På tross av Svalbards korte historie, fraværet av livsforløp og beboelse samt besøkenes varierende tidshorisonter, kan Longyearbyens identitet og atmosfære forsterkes og stedets rytme utdypes gjennom en skjerpet oppmerksomhet på kulturarv, naturarv og byens historie. Opphold på plasser, i byens rom og det rolige tempo utgjør forutsetninger for at mennesker kan møtes. Gjennom romlige potensialer og landskapsstrekk og en tydeliggjørelse av berøringsflater lar vi byen ta del av den arktiske vitensproduksjonen. Med prosjektet skaper vi en plattform for en diskusjon om unik verdibasert polarurbanitet med utgangspunkt i felles verdier, internasjonale interesser, den harde men sårbare natur og en verden i forandring.

Byen for livet
Gjennom de siste tre årtier har Helle Juul arbeidet med, undervist og forsket i by- og byromsspørsmål, Hun står bak ”Byens rom som utviklingsstrategi” som arbeider med redskaper til utviklingen av byens rom samt ”Fremtidens Campusområder – fra den akademiske landsby til urban universitetshub” – et utviklingsprosjekt som kvalifiserer arbeidet med utviklingen av campusområder. Den atferd som i dag beskriver et campusområder er endre fra introverte fagrelaterte samarbeider til en invitasjonskultur. Det betyr også at campusområder i langt høyere grad enn tidligere bidrar til den omgivende samfunns selvforståelse som vitenssamfunn. Der ses derfor en klar forandring av campus som begrep. Det handler især om et stigende behov for gjennomsiktighet og eksponering av vitensmiljøer, og at atmosfære får et spesielt fokus – kvaliteter som skal være styrende når det arbeides med den fysiske utforming av fremtidens campus. Aktuelt er Helle Juul blant annet rådgiver for Campus Marienlyst – et nytt område i Drammen nær Oslo, hvor kultur, undervisning, idrett og nye boliger er satsningsområder. I Sverige er den nye handelshøyskole Nova på Örebro Universitet innviet og tildelt Örebro Kommuns Stadsbyggnadspris. Helle Juul står dessuten bak det suksessfulle DTU Skylab i Lyngby ved København – et tverrfaglig innovasjonsmiljø, som kobler forskning, utdannelse og næringslivet sammen.