Anklager Plan- og bygningsetaten

 
Anklager Plan- og bygningsetatenNok er nok for sivilarkitekt Jonathan Parker. Selv om det er farlig for virksomheten hans, går han kraftig ut mot Plan- og bygningsetaten i Oslo. Foto: Geir Hasle
Driver Plan- og bygningsetaten i Oslo bevisst trenering i lovens gråsone i byggesaksbehandlingen?

- Ja, uten tvil, mener sivilarkitekt Jonathan Parker.

 

Driver Plan- og bygningsetaten i Oslo bevisst trenering i lovens gråsone i byggesaksbehandlingen?

- Ja, uten tvil, mener sivilarkitekt Jonathan Parker.

Jonathan Parker har arbeidet i Norge siden han ble ferdigutdannet i England i 1977, og har ledet Arkitektteam AS siden 1998.

– Som fersk innflytter ble jeg imponert av forvaltningsloven og plan- og bygningsloven, sier han. Og legger til at han har mistet noen illusjoner i løpet av sitt 35-årige norgesopphold.

Parker har lenge lurt på om han skal ta bladet fra munnen i forhold til det han oppfatter som uhjemlet praksis i hovedstadens Plan- og bygningsetat (PBE). Nå velger han å gjøre det, selv om han vet det er farlig for virksomheten hans. Begeret er fullt.

 

Mangler meddelt

Ett av flere problemer er det Parker oppfatter som underbemanning i PBE. I tillegg er det mange nyansatte uten arkitektkompetanse. Disse har krav på bedre oppfølging enn de får i dag.

– De strever med å innfri behandlingsfristen, og makter de det ikke, er straffen sterkt redusert gebyr fra tiltakshaver, gebyr som etaten er økonomisk avhengig av.

Så langt, så godt. Det skremmende med PBE i Oslo er imidlertid, og i følge Parker, metodene den bruker for å komme ut av problemene.

– Mest brukte metode er å pirke på ubetydelige mangler. PBE kan prestere å sende «Mangler meddelt»-brev, stappfulle av krav etaten overhodet ikke har hjemler til å stille. På dette grunnlaget avvises videre saksbehandling, inntil tiltakshaver og arkitekt gjør sine justeringer. Frustrasjonen øker hos utbygger, mens PBE får pusterom uten å miste gebyrinntekter, helt på siden av loven.

 

Nektes forhåndskonferanse

Parker viser videre til at kommunen, i følge plan- og bygningsloven, skal gi anledning til forhåndskonferanse. Dette blant annet for å avdekke spesielle forhold på tomten eller annet av betydning for søknaden. Med andre ord; yte service for å kvalifisere søker best mulig og legge forholdene til rette for en komplett søknad.

– I de fleste kommuner jeg vet om, fungerer det etter intensjonene, men ikke i Oslo. Her nektes vi forhåndskonferanse ved flere anledninger tross gjentatte forespørsler, og får i stedet tilsendt et skjema for å anføre nøyaktig hva vi synes er vanskelig.

– Da enten kan eller vil ikke Oslo kommune forstå poenget med forhåndskonferanse, som er å informere søkeren om spesielle problemer før en lang og kostbar byggesaksprosess starter.

 

Gebyrbortfall

Kommunen har et arsenal av muligheter for å forlenge en byggesak, og i Oslo mener Jonathan Parker at mulighetene brukes fullt ut. Hvis PBE overskrider tidsfristen sier plan- og bygningsloven at kommunen må tilbakebetale tiltakshaver 25 prosent av totalt byggesaksgebyr for hver påbegynt uke utover fristen.

Det blir fort penger av det. I et leilighetsprosjekt i Oslo som Parker er involvert i, kom gebyret opp i 350.000 kroner.

– Men forhalingsiveren er stor. Vi ble tvunget til å søke om flere dispensasjoner, som viste seg å være helt uaktuelle.

– I tillegg hevdes regelmessig at søknaden ikke er fullstendig. Men realiteten er nok heller at mange byggesaker må utsettes på grunn av påståtte mangler, som ikke etterspørres noe sted i plan- og bygningsloven, forteller Parker.

 

Medhold fra Fylkesmannen

Noen ganger mener sivilarkitekten Oslo kommune går enda mer drastisk til verks, og like urettmessig.

– Når kommunen gir avslag på søkers søknad om ansvarsrett går de for langt. I så fall forblir hele søknaden ubehandlet og ny må sendes inn, forklarer Parker.

– Vårt arkitektfirma har sentral godkjenning som ansvarlig søker i tiltaksklasse 3. Derfor er det vanskelig å forstå at PBE gir avslag på søknad om ansvarsrett som ansvarlig søker i tiltaksklasse 1, bare fordi de ikke er enig i utforming av søknaden. Dette gjør Oslo kommune i ett sett. Det vil si, fram til vi nylig fikk medhold i en klage til Fylkesmannen.

Klagesaker til Fylkesmannen er likevel ikke løsningen. I et brev til PBE skriver Parker at kontoret hans opplever så mye vilkårlig og dårlig byggesaksbehandling i Oslo at det ville vært helt umulig å påklage alle sammen til Fylkesmannen. I de fleste tilfeller har tiltakshaver ikke funnet det tilrådelig å forfølge saken, og finner seg heller i PBEs tolkninger av forskriftene.

– Konsekvensen er at vi heller endrer søknader i tråd med de forskjellige, og til dels usaklige krav som kommer.

 

Svarteliste

– Oslo kommune er et flerhodet monster, som de færreste frivillig går i kamp med. De fleste skjønner at det lett blir problematisk hvis man legger seg ut med dem. Erfaringer viser at kommunen ikke bare er bevisst sendrektige for å kjøpe seg tid og penger. Hvis en først har fått en del avslag på søknader om ansvarsrett er det store muligheter for å havne på PBEs svarteliste. I så fall venter strengere krav på alle områder, i følge saksbehandlere jeg har snakket med.

Hvorvidt PBE i Oslo spekulerer i tiltakshavere og arkitekters frykt for å terge, vil likevel Parker ikke ha noen spesiell mening om.

– Men jeg vil i alle fall hevde at PBE har et kjempeproblem, ikke bare med for liten bemanning, men også at de nyansatte ikke får tilstrekkelig støtte på vanskelige saker.

 

Flere protesterer

Det skorter ikke på kritiske røster som underbygger Jonathan Parkers synspunkter ellers i landet. I Nittedal krever en husbygger gebyrrabatt for det han mener er sommel i kommunens byggesaksbehandling. Rådmannen sier dette er helt uaktuelt, og stiller seg lojalt bak byggesaksavdelingen.

Ruth Grung, som leder miljø- og byutviklingskomitéen i Bergen, etterlyser utbyggere som tør å stå fram i konfliktfylte byggesaker. Hun sier at mange frykter å havne lenger bak i køen på grunn av nye vanskeligheter og momenter som må utredes. Grung tror dessuten at alt for mye av byutviklingen skjer i lukkede fora.

Sivilombudsmannen har i de senere år behandlet flere saker der kommunen har «ruget» på en søknad, slik at den «gikk ut på dato». En byggesak i Bergen i 2011 fikk Sivilombudsmannen til å uttale at «saken har en klar rettssikkerhetsmessig betydning, og berører grunnleggende spørsmål om følgene når forvaltningsorganer bryter saksbehandlingsregler». Kommunens avslag på byggesøknaden ble kjent ugyldig, i det Sivilombudsmannen forutsetter at myndighetene selv opptrer lovlig.

 

Les også:

Hagen vil ha PBE undersøkt

 

 
 
 
 

Stilling ledig

Vise alle ledige stillinger

Byggekostnadskalkulator

Byggekalkulatoren gir deg et enkelt prisanslag for byggeprosjekter basert på areal og geografisk område.

Avansert byggekostnadskalkulator
Klikk her for å logge inn

Produktnyheter

Vis alle

  

Bransjekommentar

Vis alle

  

Siste papirutgave

 
 
 
Retningslinjer for datahåndtering, personvern og informasjonskapsler

Ved å surfe videre på vår hjemmeside og bruke våre tjenester godkjenner du at vi samler inn data om dine besøk. I vår personvernerklæring forklarer vi hvilke data vi samler inn, hvorfor vi samler dem inn og hva vi bruker dem til. Les mer...

OK, jeg forstår