Veiutbedring med miljø- og kostnadsgevinst

 
Veiutbedring med miljø- og kostnadsgevinstFotograf: Robin Stenersen/NCC Spesialutviklet maskin for dypstabilisering av vei fra NCC Industry i Finland
I stedet for tradisjonell gjenoppretting av utsatte veistrekninger, rehabiliterer NCC veier i Troms med en metode som også gir verdifulle miljø- og kostnadsgevinster.

Det kalles for dypstabilisering, og er i prinsippet gjenbruk av materialet i veien. Forenklet fortalt skjer det ved at en spesialutviklet maskin tørrfreser veidekket sammen med deler av bærelaget til en ensartet masse. Så anrikes massen, høvles og tilsettes bitumen, hvorpå nytt asfaltlag legges.

En omfattende, men gevinstgivende prosess, ifølge byggeleder Geir Johnsen i Statens vegvesen region nord.

– Ja, i stedet for å tilføre ny veimasse i større grad, kan vi med denne metoden gjenbruke mer av det gamle dekket, som her blir frest ned i veien. Så tilfører vi en del masser som er frest opp fra veier andre steder i regionen, og får dermed også gjenbrukt disse, sier bygglederen.

Dypstabilisering er også en kostnadsmessig gunstig rehabiliteringsmetode.

­– Vi ser også at kostnaden på tradisjonell veioppretting vil overstige kostnaden ved denne metoden. Ved bruk av fresemasser som vi gjør her, får vi dermed både en kostnads- og miljøgevinst. Så denne metoden bruker vi stadig mer, forteller han.

Mye brukt metode
NCC har hentet inn en spesialutviklet frese- og dypstabiliseringsmaskin fra NCC i Finland for arbeidet som utføres på fylkesvei 858 utenfor Tromsø. Rehabiliteringsarbeidet pågår stort sett i ett kjørefelt av gangen, slik at trafikken gjennom hele arbeidsperioden kan passere i det andre kjørefeltet.

Markus Herttua som er leder ved NCC Industry i Finland, forteller at dypstabilisering er en metode som er svært vanlig å bruke på finske, utsatte veistrekninger.

– Vi har god erfaring med denne metoden gjennom en rekke år. Med dette tåler veien både tyngre belastning, veikroppen blir mindre utsatt for deformasjon og fryser ikke så lett fram telehiv på vinterstid, forteller Herttua.


Dårlig standard og veikropp
Også i Norge er det gjerne på veistrekninger med dårlig standard og veikropp at denne rehabiliteringsmåten benyttes, forteller prosjektets anleggsleder Jonny Midtlyng i NCC.

– Det kan være på utsatte strekninger og på veier som gjerne er anlagt for tiår tilbake, og der veikroppen ikke har dagens standard. Med dypstabilisering blir resultatet en forsterket veikropp med forlenget levetid, og til en lavere kostnad, sier Midtlyng.

Når det gamle veidekket freses ned i øvre bærelag, gjøres dette mindre vannømfindtlig, og veikroppen blir dermed mindre utsatt for telehiv, settinger og spordannelser.


– Veier som ikke er bygd, men blitt til
I Troms er metoden etterspurt fra Vegvesenets side, og i fylket er det en rekke veistrekninger som behøver utbedring og forsterkning, ifølge Johnsen.

– I fylket har vi en del veistrekninger som i sin tid kanskje ikke ble bygd, men heller er blitt til og gradvis påbygget gjennom årenes løp. Disse veiene er mer utsatt for vannløft inn i veikroppen, settinger og spordannelser. Med dypstabilisering får vi nå gått mer ned i bærelaget og forsterket veien slik at dette unngås.

– Målinger vi utfører i forkant og etterkant, viser at metoden resulterer i en økning i bæreevnen på vegen, sier Johnsen, som er godt fornøyd med utførelsen fra NCCs finske fagpersonell.

– Vi ser at det er flinke folk som gjør jobben og som viser at dette kan de. Vi vet at i Finland gjøres slike arbeider i stor grad, så kvalitetsmessig blir dette veldig bra, sier Geir Johnsen.

 

 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Siste papirutgave

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle