Statens vegvesen som kontraktspart

 
Statens vegvesen som kontraktspartBildet: Torbjørn Naimak, Regionvegsjef, Statens vegvesen Region nord
- Er Statens vegvesen en så vanskelig kontraktspart at det er nærmest umulig for private bedrifter å ta på seg store oppdrag? Det spør NHOs regiondirektør Ole Henrik Hjartøy og flere med ham etter konkursen i M3 Anlegg.

Av Torbjørn Naimak, Regionvegsjef, Statens vegvesen Region nord

Statens vegvesen vil ikke spekulere i årsaken til at bodøbedriften fant det nødvendig å melde oppbud. Konkursen er svært beklagelig – både for ansatte, underleverandører og for gjennomføringen av Bodøs største vegsatsing.

Årsaken til konkurser er som oftest sammensatte. M3 Anlegg har en stor del av arbeidet med utbyggingene i Bodø, men har bare en kontrakt direkte med Statens vegvesen. På Bodøtunnelen, som er det største enkeltprosjektet, er M3 Anlegg underentreprenør for Veidekke Entreprenør AS, og Statens vegvesen har ikke kunnskap om hva slags betingelser som gjelder mellom partene. M3 Anlegg er også underentreprenør på milliardprosjektet på Ryfast i Rogaland. Det er altså en ganske liten del av M3 Anleggs engasjementer i vegbygging hvor selskapet selv har kontrakt med Statens vegvesen.

Spørsmålet om hvordan Statens vegvesen fungerer som kontraktspart for næringslivet er likevel relevant og viktig. Bare i Nord-Norge har Statens vegvesen inngått mellom 400 og 500 kontrakter de siste fem årene. I samme periode har 8-10 av bedriftene gått konkurs. Hovedbildet er altså at Statens vegvesen har bidratt til arbeidsplasser og vekst i hele landsdelen, og også gode økonomiske resultater for mange entreprenører. Når vi legger ut nye anbud får vi bekreftet at Statens vegvesen er en attraktiv oppdragsgiver, og i de aller fleste tilfellene opplever vi stor interesse både fra nordnorske og andre entreprenører.

Kontraktene våre følger Norsk Standard, som bransjen har vært med på å utvikle. Vi har også et godt samarbeid med bedrifter og bransjeorganisasjoner gjennom et eget bransjeråd. Men med så stor aktivitet og så store økonomiske verdier involvert, er det imidlertid ikke til å unngå at uenighet kan oppstå. Kontraktene og oppdragene er svært komplekse, og uforutsette forhold kan oppstå. Kontraktene inneholder detaljerte bestemmelser om hvordan konflikter skal løses, og i de aller fleste tilfellene løses uenigheten. Noen få saker ender i rettslig konflikt – som er en ryddig måte å løse uenighet på.

Vi kjenner oss ikke igjen i et bilde av Statens vegvesen i konstant krig mot private bedrifter. Av nær 500 kontrakter de fem siste årene, har under ti havnet i rettssalen. Like før juI falt dommen i saken om sluttoppgjør etter byggingen av Tverlandsbrua, der Reinertsen AS (kravet ble seinere overtatt av Nordea bank) stevnet staten med en tilleggsregning på 69 millioner kroner. Kravet ble avvist og Nordea bank ble også dømt til å betale deler av statens saksomkostninger.

Skal Statens vegvesen akseptere tilleggsregninger som vi mener er urettmessige for å unngå rettssak? Dette ville i tilfelle gå ut over andre viktige samfunnsformål, eventuelt øke bompenger. Vår oppgave er å få mest mulig samferdsel for pengene. Det betyr at noen næringsdrivende kan oppleve at vi forvalter fellesskapets penger strengt. Målet er å være rettferdige og forutsigbare overfor private bedrifter som påtar seg oppdrag for samfunnet. Vi trenger dyktige gründere og anleggsfolk i nord. Vi vil fortsatt gjøre hva vi kan for å legge til rette for det.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle