Byggfakta
 
 
 

Privat bruk av firmabil

 

Det førte til at det — med virkning fra 2005 — ble innført nye regler som innebar både forenkling og en viss lempning. I det følgende gis det en oversikt over disse nye, fremdeles gjeldende, reglene.

+ Read more

Det førte til at det — med virkning fra 2005 — ble innført nye regler som innebar både forenkling og en viss lempning. I det følgende gis det en oversikt over disse nye, fremdeles gjeldende, reglene.

1. Firmabil

Etter de ?forhatte? regler som gjaldt fra 2002 til 2004 ble fordelen fastsatt på grunnlag av en årlig privat kjørelengde på 13.000 km pluss kjøring mellom hjem og arbeidssted. Kjørelengden ble multiplisert med satser som for 2004 varierte fra kr 2,85 til kr 7.00 per km, avhengig av bilens listepris som ny.

 ,,

De nye reglene

Fordelen blir nå — etter en sjablonhovedregel - fastsatt til 30 prosent av bilens listepris som ny opp til et visst beløp, for 2008 kr 243.300, og 20 prosent av overskytende listepris.

Eksempelvis vil fordelen for en arbeidstaker som disponerer firmabil til 400.000 kroner i listepris som ny, bli beregnet slik:

30 % av kr 243.300 ?????.?. kr 72.990,-

20 % av overskytende kr 156.700 ? ? 31.340,-

Samlet skattepliktig fordel ????kr 104.330,-

Da denne fordelen regnes som lønnsinntekt, vil skattebelastningen — ?kostnaden? ved å ha firmabil — avhenge av skattyterens marginalskatt:

Marg.skatt Personinntekt kr Skatt kr

35,8 % Inntil 420.000 37.350,-

44,8 % 420.001-682.500 46.740,-

47,8 % over 682.500 49.870,-

Hvorvidt det ?lønner seg? å ha firmabil, vil avhenge av den enkelte arbeidstakers behov for privat bil. Brukes firmabilen utelukkende privat og/eller den private kjøringen er meget omfattende, for eksempel 10 — 15 tusen km per år, vil nok skattyteren som regel komme bedre ut med firmabil enn ved å holde motsvarende bil privat, ikke minst når det tas hensyn til at nye bilers markedsverdi synker ganske raskt de første årene. Men har arbeidstakeren lite privatkjøring, og finner han seg tjent med en mindre kostbar bil enn den arbeidsgiveren tilbyr, vil kostnaden med privat bilhold ofte bli mindre enn skattepåslaget for firmabil.

Unntak

For biler som er eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret (for 2008 registrert i 2003 eller tidligere) skal fordelen beregnes med utgangspunkt i 75 % av bilens listepris som ny. Det samme gjelder hvis bilen er førstegangsregistrert i 2004 eller senere og det godtgjøres at yrkeskjøringen overstiger 40.000 km i året.

For biler som utelukkende drives elektrisk (el-biler), beregnes fordelen med utgangspunkt i 75 % av listeprisen. For el-biler hvor yrkeskjøringen overstiger 40.000 km. i året, beregnes fordelen med utgangspunkt i 56,25 % av listeprisen som ny.

Ufravikelig

Brukshindringer pga. forhold ved bilen, for eks. verkstedopphold, reduserer ikke fordelsbeskatningen. Det samme gjelder individuelle brukshindringer som feriefravær, sykdom mv, Den skattepliktige fordelen skal heller ikke reduseres selv om arbeidstakeren (skattyteren) helt eller delvis selv dekker bilkostnadene, eller betaler arbeidsgiveren for bruken av firmabilen. Reglene er altså ufravikelige. Under slike omstendigheter vil det ofte være lite fristende å ha firmabil, og heller dekke sitt private kjørebehov med egen bil og eventuelt bruke den i jobben mot kjøregodtgjørelse.

Har skattyteren hatt firmabilordning bare i deler av året, skal fordelsbeskatningen gjennomføres forholdsmessig for det antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon.

2. Yrkesbil i næring som også brukes privat

Det er viktig å være klar over at fremstillingen ovenfor gjelder for lønnstakere (arbeidstakere) som får firmabil stilt til disposisjon av sin arbeidsgiver. For leserne av dette magasinet er kanskje de motsvarende bestemmelser om privat bruk av yrkesbil i næring mer aktuelle. Ikke minst i byggebransjen er det utvilsomt mange tusen håndverkere/mestere av alle fag som driver selvstendig næringsvirksomhet.

Fradrag for yrkesbil

For bil som regnes som driftsmiddel i virksomhet, skal kostnader og inntekter føres i et bilregnskap som inngår i virksomhetsregnskapet. En bil er driftsmiddel (yrkesbil) når:

- bilen kun brukes til yrkeskjøring eller

- bilen i tillegg til privat kjøring brukes mer enn 6.000 km årlig til yrkeskjøring eller

- yrkeskjøringen er under 6.000 km i inntektsåret, og yrkesbruken utgjør den overveiende delen av den totale bruken.

Som kostnader regnes alle kostnader ved bilholdet, herunder avskrivninger og driftskostnader til privatkjøring, samt finansieringskostnader knyttet til bilkjøpet. I driftskostnadene inngår drivstoff, verkstedskostnader, årsavgift og forsikring, men ikke bompenger, fergekostnader eller parkeringsavgifter. Men disse kan trekkes fra i den utstrekning de er knyttet til yrkeskjøringen. Kostnader til medlemskap i bilbergingsselskap inngår, men ikke medlemskontingent til bilorganisasjoner som for eksempel KNA og NAF.

Privat bruk av yrkesbil

Når yrkesbilen også brukes privat, skal fradraget for bilholdet i yrket reduseres med kostnader som vedrører den private bruken. Dette skjer ved et tillegg til inntekten (tilbakeføring), som skal beregnes etter de samme foranstående reglene for beregning av fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers bil. Tilbakeføringen skal likevel ikke overstige 75 % av de beregnede samlede kostnadene ved bilholdet, herunder saldoavskrivning med 17 %. Hensikten med denne regelen er å hindre at det — for moderate bilutgifter — ikke blir noe, eller svært lite, igjen til effektivt fradrag pga. tilbakeføringen.

3. Unntak for visse biltyper

Reglene under punktene 1 og 2 foran kan være til å leve med så lenge det dreier seg om rene personbiler. Reglene gjelder imidlertid i utgangspunktet også stasjonsvogner, el-biler, varebiler, kombinerte biler, bobiler, busser, lastebiler og lignende. Standardreglene gjelder likevel ikke følgende biler, selv om de brukes privat:

- lastebiler med totalvekt på 7.500 kg eller mer

- busser registrert for mer enn 15 passasjerer

- biler som det i lov, eller i medhold av lov, er fastsatt forbud mot å benytte til annen privatkjøring enn kjøring mellom hjem og arbeidssted. Dette gjelder f.eks. statens motorvogner, med mindre det i helt spesielle tilfelle er gitt dispensasjon.

I disse tilfellene skal brukerne fordelsbeskattes for faktisk kjøring mellom hjem og fast arbeidssted, besøksreiser og annen faktisk privatkjøring, etter dertil fastsatte satser.

Det kan også bli gjort unntak for biler som i liten grad er egnet til privat bruk. Hvorvidt dette er tilfelle beror på en helhetsvurdering. Av momenter/biltyper som kan være av betydning ved slik vurdering nevner skattemyndighetene bl.a. bilens størrelse og vekt, pick-up biler og andre biler med dominerende lasteplan, biler som inneholder faste innredninger og store mengder av verktøy/utstyr, biler som bare har plass til føreren, spesialbiler som renovasjonsbiler, tankbiler mv. alder og slitasjegrad, smuss, lukt og støy. I disse tilfellene er standardreglene lite anvendelige, og det er innlysende at det her fremdeles er grunnlag for gnisninger — for ikke å si konflikter — mellom skattyterne og ligningsmyndighetene.

Jeg nevner avslutningsvis at det jeg har fått plass til i denne artikkelen ikke er uttømmende. Årets LigningsABC inneholder nemlig ikke mindre enn 12 tett-trykte sider om firma- og yrkesbiler!

- Read less

Tagger

General

 
 

 
 
 
 
 


Ansvarlig redaktør: Pål Engeseth
For informasjon kontakt red@byggfaktamedia.no
Utgiver: Byggfakta Docu AS, postboks 1024, 1510 Moss, Tlf: 69 91 24 00


Ansvarlig utgiver av dette nettsted, Byggfakta Docu, tar ikke ansvar for innholdet på eksterne lenker. Nettsteder og hjemmesider som ønsker å benytte seg av stoff publisert i Byggfakta.no nettutgave, eller legge peker (lenke) direkte til den enkelte artikkel, må innhente tillatelse fra ansvarlig redaktør. byggfakta.no er redigert på uavhengig grunnlag, i henhold til de prinsipper som er nedfelt i Redaktørplakaten, og på norske mediers etiske normer slik de er uttrykt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Ansvarlig redaktør står etisk og rettslig ansvarlig for det redigerte innhold, overfor medienes selvjustis (Pressens Faglige Utvalg) og overfor lov og domstol. Dersom noen reagerer på innholdet oppfordres de til å ta kontakt med ansvarlig redaktør.

Copyright © 2013 All rights reserved. v. 1.0 xs v. 1.0 s v. 1.0 m v. 1.0 l v. 1.0 xl