Nå kan vaktmesteren ta fagbrevet

 
Nå kan vaktmesteren ta fagbrevetChris Tony Silkoset har læreplass på de kommunale bygningene i Rygge mens han utdanner seg til byggdrifter.
Vaktmesteren er gjerne limet i et bygg. Vedkommende kan gjerne litt om det meste uten å ha papirer på noe av kunnskapen. Det er det slutt på. Nå kan vaktmesteren ta sitt fortjente fagbrev som byggdrifter, som da blir tittelen.

Tekst og foto: Tore Kubberød

En av de som nå har startet på et utdanningsløp med tanke på å få fagbrev sonm byggdrifter er Chris Tony Silkoset. Han er nå tatt opp som lærling i Rygge kommune og farter mellom de forskjellige kommunale bygningene for å utføre mindre reparasjoner og vedlikehold.

– Jeg har nå tre års læretid foran meg. De to første årene blir det kombinert praksis og skolegang, forteller han.

Silkoset forteller at han ikke visste helt hva han skulle satse på av jobb.

– Men så fikk jeg praksisplass i Rygge kommune gjennom NAV. Her ble jeg plassert på drift og vedlikeholdsavdelingen. Jeg trives veldig godt, og er glad jeg nå kan utdanne meg innen dette. Som byggdrifter blir man en vaktmester som kan utføre enkle reparasjoner og vedlikehold, og vurdere når det er nødvendig å tilkalle fagfolk innen forskjellige fag.

Stort vedlikeholdsbehov
Fagforbundet var en av pådriverne til at byggdrifter ble et eget fag, mens Fagakademiet har vært med på å utvikle utdanningen.
– Faget ble godkjent i 2014 og vi har nå hatt kurs i to år. Responsen har vært veldig god, dette er noe som trengs med tanke på det store vedlikeholdsbehovet som er på både offentlige og private bygg. Endelig kan vaktmesteren få en beskyttet tittel og dermed samme status som andre fagarbeidere, sier Øivind Tingstad, kompetanserådgiver ved Fagakademiet område øst.

Utdanningen for en byggdrifter er delt opp i de to hovedområdene drift og vedlikehold samt bransjelære.

– En byggdrifter, som på mange eiendommer kalles vaktmester eller driftsoperatør, skal drifte og vedlikeholde en eiendom, bygningens inventar og utstyr, og gjøre mindre reparasjoner. Det er behov for kunnskap innen de fleste fag, men en kan ikke utdanne en generalist som kan alt. Derfor kan ikke byggdrifteren erstatte rørleggere, elektrikere eller tømrere, men det er lov til å ha litt kunnskap om det meste.

To veier til fagbrevet
Tingstad forteller at det er to veier til fagbrev som byggdrifter.
– Veldig mange tar fagbrevet etter å ha jobbet som vaktmestere eller driftsoperatører over lang tid. Det er også mulig å starte utdanningen i videregående skole. Først et år på teknisk byggfag og så tre år i lære.

Byggdrifteren sørger for at tekniske installasjoner som heiser, brannvarsling, låsesystemer, varmeanlegg og andre maskinanlegg fungerer som de skal. Jobben som byggdrifter er i sterk endring med stadig større behov for kompetanse på elektronikk og IKT. Det er også økende fokus på HMS, ENØK, klima og miljø.
Byggdriftere tar vare på bygninger og uteareal ved skoler, idrettshaller, svømmeanlegg, sykehus, industri- og forretningsbygg og hoteller. I tillegg har mange private boligselskaper, bedrifter og organisasjoner egen vaktmestertjeneste. Mange byggdriftere arbeider også i kommunale enheter for drift og vedlikehold og private vaktmesterselskaper.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Siste papirutgave

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle