Innspill til Statsbudsjettet 2018

 
Innspill til Statsbudsjettet 2018
Treindustrien, Treforedlingsindustriens bransjeforening, Maskinentreprenørenes forbund, Felles-forbundet, Norges Skogeierforbund, NORSKOG og NoBio utgjør samarbeidet "Verdikjeden Skog og Tre". Hensikten er å bidra til å styrke innovasjonskraft og produktivitet i verdikjeden og sikre næringen konkurransedyktige rammevilkår.
Verdikjeden Skog og Tre viser til strategiprosessene knyttet til bioøkonomi, grønn konkurransekraft og sirkulær økonomi. 

For å nå målsetningene om at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 spiller skogen en helt sentral rolle. Det er avgjørende å se ulike sektorers ambisiøse klima- og miljømålsettinger i en sammenheng, og synergier mellom sektorer må vektlegges ved politikk-utforming. 

Skog- og trenæringen er en del av løsningen for at både prosessindustrien, transport-sektoren, og ikke minst byggenæringen kan medvirke til å nå norske mål. For å utløse potensialet Norge har i uutnyttede fornybare ressurser kreves en målrettet politikk. Det må tas i bruk både økonomiske incentiver og regulatoriske virkemidler for å skape nye markeder som fremmer den sirkulære bioøkonomien.  

Potensialet for økt verdiskapin
g er stort. Rammebetingelser som fremmer lønnsom avsetning av massevirke og biprodukter i Norge er nødvendige for lønnsomhet i verdikjeden. Dette vil utløse mulighetene i industrien for økt norsk verdiskaping.  40 prosent av alle ressurser på verdensbasis brukes i byggsektoren, det krever at byggenæringen må redusere ressursbruken, noe som vil bety mange nye grønne arbeidsplasser. 

Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv må velges i bygg- og anleggsprosjekter. Tremekanisk industri spiller en vesentlig rolle for at byggenæringen skal medvirke til at nasjonale klima- og miljømål nås. Et godt hjemmemarked gir potensiale for at byggenæringen kan innta eksportposisjoner som gir økt verdiskaping i Norge. 

Utvikling av ny industri forutsetter å utnytte allerede gjennomførte investeringer i eksisterende industri. Dette for å redusere risiko, fremme investeringer, utnytte kompetanse og infrastruktur-fortrinn, og for å omstille raskest mulig. 

For å gi utviklingskraft til eksisterende industri som grunnlag for ny industriutvikling, har vi følgende innspill til budsjettet for 2018:

• Avansert Biodrivstoff: Vedtatt plan for omsetningspåbud i 2020 må sikres en forutsigbar opp-trappingsplan for biodrivstoff fram til 2030.

o Økningen i omsetningspåbudet skal forutsette avansert biodrivstoff for å sikre størst mulig klimanytte.

• Bygg: Materialer og løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser i et livsløpsperspektiv må velges i bygg- og anleggsprosjekter. Teknisk forskrift som har til hensikt å ivareta krav til byggverk må revideres med tanke på krav til miljøvennlige materialer og bære-kraftighet. 

o Det må avsettes 10 millioner til å utvikle standarder og enkle verktøy (LCA-metode) slik at alle bedriftene i byggenæringen kan levere bærekraftige bygg for fremtiden. Teknisk forskrift må være en premissleverandør.

• Offentlige anskaffelser: Innovasjonskraften i offentlige anskaffelser må utnyttes ved å stille krav til at miljø og fornybarhet vektes ved offentlige innkjøp.

• Samferdsel: 

o Et eget bruprogram på 300-500 millioner, hvor det avsettes 100-150 mill. pr. år fra 2018.

o Administrative ressurser til rask behandling av søknader om bruk av modulvogntog.

o Midler til planlegging av godstiltak på jernbane slik at man kommer i gang med satsingen på gods.  

o Skogsbilveger og kaier bør økes fra 210 millioner i 2017 til kr 250 mill. i 2018. 

• El-avgiften: Sørge for videreføring av fritak på el-avgiften for treforedlingsbedrifter som deltar i program for energieffektivisering, som oppfølging av vedtak i Stortinget i 2014. 

• Kompetanse må utvikles ved å gi en styrking av utdanningen i skogbruket, industrien og bygge-næringen ved å prioritere følgende områder: 

o Still minimumskrav til maskiner og utstyr på de videregående skolene – og iverksett et oppgraderingsprogram.

o Legg til rette for etterutdanning av lærere ved kurs, veiledning og hospitering i bedrift.  

o Etabler en kompensasjonsordning for vertsbedrifter i skogbruket som tar imot elever gjennom ordningen Yrkesfaglig Fordypning (YFF). Ordningen skal kompensere for redusert produksjon. 

o Livslang læring er en forutsetning for digitalisering, etter- og videreutdanning må styrkes. 

o Det må etableres fagretninger ved universiteter og høyskoler som bidrar til kompetanse i markedet for å bygge fremtidens bygg basert på fornybare ressurser. 

• FoU:

o Programmenes størrelse og innretning må tilpasses norsk bedriftsstruktur.o Økte finansielle rammer til brukerstyrt og kommersielt rettet forskning og utvikling.

o Treprogrammet må styrkes. 

o Økt investeringsstøtte for etablering av pilot- og demonstrasjonsanlegg.

o Skogbrukets Utviklingsfond må videreføres med minst like stort beløp som i 2017.

• SkatteFUNN må styrkes, også slik at ordningen kan benyttes til effektiviseringstiltak. 

• Kapital:

o Mandatet til «Fornybar AS» må utformes med vekt på langsiktig finansiering til selskaper som produserer klimavennlige produkter basert på fornybare ressurser. 

o Det må etableres en ordning som sikrer at den enkelte skogeier kan avsette inntil 30 % av tømmerets bruttoverdi til kjøp av andeler i investeringsfond som har som formål å investere i norsk skogsindustri. 

o Det bør etableres en garantiordning for risikoavlastende tiltak som kan tiltrekke privat kapital til etablering av grønn industri.

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle