- En politikk for gode byer!

 
- En politikk for gode byer!Bildet: Alexanria Algard
- Vi har tilpasset omgivelser bilbruk. Nå trenger vi å rigge om og tilpasse byene og tettstedene til folk.

Av Alexandria Algard,
President i norske arkitekters landsforbund

Vi står foran et paradigmeskifte. Det trengs en ny retning i planleggingen av omgivelsene våre. Dette krever ny kunnskap. En arkitekturpolitikk eller bypolitikk kan hjelpe landets kommuner med et simultant kunnskapsløft om hva som skal til for å utvikle bærekraftige byer og tettsteder. Re-tenking av status-quo og dagens standardløsninger kan bidra til smarte synergier; vi kan tilrettelegge for det grønne skiftet og samtidig øke trivselen og livskvaliteten for innbyggerne.

Vi er i gang med det grønne skiftet. Våre bygde omgivelser skal bli mer bærekraftige. Det utfordrer rekkefølgen av prioriteringer av hva som vektlegges mest. NAL mener det trengs tydelige retningslinjer for omprioritering og har etterlyst en arkitekturpolitikk som setter disse endringene på dagsorden. En politikk som gir et kunnskapsløft i alle landets kommuner simultant. Slik kan vi sikre at små og mellomstore byer klarer å henge med på det grønne skiftet.

Målsetning om en bærekraftig fremtid og tettere byer er allerede uttalt og beskrevet i nasjonale, regionale og lokale planer. Likevel føres en form for schizofren planlegging og politikk mange steder i landet. Vi sier vi ønsker å fortette og urbanisere, men ender ofte opp med å gjøre det motsatte. Vi bygger ut veinettet som fører til regionutvidelse og et fortsatt voksende transportbehov. Vi legger store offentlige funksjoner og arbeidsplasser utenfor bystrukturene. Vi fortsetter med å bygge spredt boligbebyggelse med lav tetthet. Hvorfor? Hva skal til for å snu trenden?

Siden midten av forrige århundre har bilens inntog i byen vært tydelig. Bilens behov har i stor grad blitt satt høyere enn andre behov. Vi har tilpasset omgivelser bilbruk. Nå trenger vi å rigge om og tilpasse byene og tettstedene til folk. Dette medfører en annerledes måte å tenke på, en annen logikk. Biler kommer der det er plass, men folk gjør ikke det. Folk bruker steder hvor de trives. Dermed kommer en ny dimensjon inn i planleggingen; hva skal til for at folk trives? Hva skal til for at de velger å bruke lokalmiljøet sitt? Hva skal til for at folk skal synes det er hyggelig å gå og sykle?

Helt overordnet handler by- og tettstedsutvikling om hva slags livskvalitet vi gir innbyggerne. Hva slags liv det legges til rette for. Arkitekturen danner rammen om livene våre. Måten bygg utformes på og hvordan de organiseres, har direkte påvirkning på de som bor, arbeider og bruker området. Her gjelder det å tenke helhetlig. Legge til rette for mer miljøvennlige byer som har god luftkvalitet, fremmer trivsel og god helse gjennom tilrettelegging for at folk går og sykler og bruker nærmiljøet. Sentrum skal være et sted å leve for alle befolkningsgrupper. Mer tid til hverandre. Mindre tid til transport. Mulighet for å gjøre flere ting på en gang når hverdagstilbudene er samlet.

Det er avgjørende at vi bygger byer og tettsteder hvor folk trives. At vi bygger omgivelser som legger til rette for gode liv. Det er god samfunnsøkonomi. Besparelser på helseutgifter kommer for eksempel fra tilrettelegging for byer og samfunn hvor folk beveger seg, møtes mer, og er mindre ensomme. Dette er synergieffekter som bør oppmuntres og legges til rette for. Her kan arkitektene bidra. 

Arkitektene er trente i problemløsning. Grundig problemløsning kan føre til innovasjon og nytenkning i forhold til hvordan vi planlegger og bygger omgivelsene våre. Gårsdagens løsninger bygger ikke fremtiden. Hvordan ønsker vi at fremtidens liv skal leves? Det er nå vi legger grunnlaget.
 

comments powered by Disqus
 

 
 
 
 

Aktivitetskalender

Vis alle

  

Nytt om navn

Vis alle

  

Bygg Reis Deg 2017

Vis alle

  

Prosjektnyheter

Vis alle

  

Produktnyheter

Vis alle